Takker. Men vet ikke engang om de er virkelige. Prøver å velge å være lykkelig her. Men alt ble bare tungt! Jeg ER misslykket. Det er ikke åpent rett og slett. Jeg er kræsjer helt med den jeg er. Jeg er mottagelig for en ting , mens jeg vil noe annet. Jeg er utenfor! Jeg trodde jeg skulle møte venner og folk ila tiden, men de lever videre fint uten meg. Såklart de skal få leve fint uten meg altså, men jeg finner da for faen ikke tilhørigheten! Er så helsikkes irriterende at jeg er for alltid ensom!
Jeg klarer ikke akseptere at aspergeren ødela alt. Hvis det var den da.. følt noe var galt med meg siden jeg gikk i bhg. Og nå får jeg bekreftet at det stemmer. Det er noe galt og jeg blir aldri kvitt meg selv. Kommer nok alltid til å være litt smådeppa. Jeg passer jo bare til ting jeg ikke setter pris på. Jeg følte endelig jeg fant hva jeg ville, men så måtte jeg tilbake til den jeg egentlig var men nå setter jeg jo ikke pris på noe ved hun jeg er. Klarer faen ingenting!! Tenker jo at hjernen her fortjener jo svulst, så dårlig skapt som den er.. legger den seg riktig kanskje den kan få ødelagt Aspergersen da men, så flaks har jeg nok ikke.

Dette er tankene som sitter nå. Jeg er overbevist.,

Og nei, det er ikke noe sympatisøk. Det er å fortelle om følelsene og se om dette er vanlig ved sånne medisiner... ser slik ut så jeg skal bare tenke det er medisinen liksom? Ser bare ikke logikken i at du skal bli verre først.

Oppdate: dagen er faen meg like ille. Man skulle tro jeg nettopp har blitt dumpet! Jeg er sur, trist og gleder meg ikke over noe.
I dag har jeg trenet som vanlig. Gått i oppoverbakke. Men det er ensomt og trist. Så kommer jeg hjem og det er også ensomt.
Jeg hater meg selv helt forferdelig. Bare å spise gir meg nesten dårlig samvittighet fordi det er et tegn på at man holder liv i kroppen sin.
Men jeg er sint på familien min og meg selv. Følelse av å være oppdrar hos feil mor. Jeg virkelig hater alt ved meg. Ikke mulig å kose seg noe sted. Fordi jeg ikke fortjener noe godt. Hva skal jeg være glad for?
Igjen, dette er ikke for sympati. Det er for å vite om jeg reagerer normalt på antidep. Ringte legen i dag. Han sa at han ikke kan vite. Anbefalte meg å prøve litt til. Jeg føler faktisk jeg putter i meg noe som ikke skal være der.