Jeg lever i en lignende tilstand, og vet godt hvordan du har det. Det føles liksom ut som at det skal vare for alltid for meg, at jeg aldri skal komme meg videre, men det som er sant er at ingenting varer for alltid. Heldigvis. Har du nevnt noe av dette til venner du stoler 100% på? Noen du vet er der for deg og forstår deg godt? Vet at det hjelper for meg noen ganger, i hvert fall. Rus har jeg nesten klart å kutte ut, men jeg drikker fortsatt litt. Dette er egentlig ikke et stort problem lenger, men har vært det tidligere. Jeg klarte å slutte når abstinensene ble veldig ille. For andre vil det kanskje hjelpe å gjøre Yoga eller meditere. Begge gjør jeg noen ganger, men minimalt. Å lese selv-hjelp bøker hjelper meg litt også. Fint med positivitet i hverdagen. Send meg en melding hvis du trenger noen å snakke med