Snakker av ekstensiv erfaring her:
Når det gjelder samtale med AAT så kommer de sannsynligvis til å føre en gjennomgående samtale med deg om hva som 'plager deg', deretter vil vurderingen for en kartlegging i pakkeforløpet for utredning vurderes. Her det viktig at du er så ærlig som overhode mulig om de følelsene og inntrykkene du sitter med.

Skulle du føle at de bagatelliserer det du forteller til dem vil jeg oppfordre deg til å understreke at ''det er nettopp denne typen reaksjoner som gjør det vanskelig for deg å åpne deg til folk'', slik at du kan få tilbud om hjelpen du både har rett på og ikke minst fortjener.

Har hørt og lest en del fra andre om at de blir møtt med en holdning om at 'de ikke er syke nok', spesielt når det kommer til menn av en eller annen grunn. En stiller også visstnok dårligere om man kommer fra 'bedre kår', dvs. de fine strøkene i byen, beste skoler og i bunn og grunn de beste forutsetningene. - Ikke la dem kjøre over deg, det er bedre at du tar tak i dette nå enn senere, for psyken min venn vil ta igjen deg uansett. En kan ikke utsette følelser, problemer eller opplevelser en har til senere, senere er verken en rett eller en garanti så gjør det mens du føler motivasjonen for det. La faen ikke en kjeft spenne ben på deg for det heller.

Det er veldig synd at det er sånn i det norske helsevesenet, enkelte steder i landet, men det er en forutsetning en må erkjenne. Derfor er det lurt av deg, i min mening, at du forbereder deg på det og bruker fremgangsmåten deres imot dem som ett våpen for å skyte dem ned slik de gjør deg. - Skulle dette bli tilfellet da, hihi.

En liten sidenote jeg ønsker å legge til er at du skal være så åpen og ærlig som mulig, men jeg ville unngått å fortelle for mye om rus med mindre du ikke har noe imot konsekvensene av det.