Det her høres jo egentlig ut som endel av bivirkningene enkelte kan få av disse preparatene. Opplevde noe av det samme på Aduvanz, men kanskje aller mest Ritalin. Jeg forstår meget godt hvorfor terapauten ville trappe opp sakte og hvorfor det står om selvmordstanker og slikt i pakningsvedlegget. Jeg tenkte at "neh, det takler jeg, come at me", men måtte omsider slutte etter noen uker med produktivitet og god stemning. Ble til slutt apatisk, blottet for empati og kjærlighet for noe som helst. Alt virket totalt svart og meningsløst på et helt nytt nivå jeg aldri hadde kjent på før. Dama mi på den tiden var bare en irriterende dritt som var til plage og bry, spesielt om hun var lei seg eller gråt over noe. Eneste jeg klarte var å si et eller annet destruktivt og jævlig og se tomt på henne.

Hadde heller anbefalt deg å slutte enn å ta høyere dose.