Okay, her kommer en liten melding fra fortiden. Jeg ble dratt inn i denne tråden på grunn av beskrivelsen av detoxen på side én. Det kan jo såklart ikke sammenliknes, men det var akkurat som om jeg selv hadde skrevet det om egen alkoholavvenning. For et opplegg. Og det verste er - det er jo først når "helvetesuka" er over at den virkelige kampen begynner. Å holde ut abstinensene er ingenting i forhold til å ikke la seg lure av de mindgames'ene man spiller med seg selv.

Uansett; Tøffetom, du virker som en fighter. Om noen kan klare dette, så er det deg! Jeg har kommet til 2016 i denne tråden, og selv om det har vært mange både opp- og nedturer, er jeg sikker på at det kommer til å gå veien. Om ikke i 2016, så senere. Og jeg håper og tror at når jeg kommer til 2020, så er Tøffetom (og GodBlanding) i sitt livs beste form, lever et liv med mening og masse glede. Heia dere (og alle andre som måtte trenge det)!

Whaat? Kutt ut! Så sinnsykt bra, Tøffetom, er så glad på dine vegne. Gratulerer så mye! Hvordan går det? Både med (ste-)faren din, eventuelle permisjoner og den berømte prototypen?

Hva angår butikkjobber og tilsvarende: jeg er helt enig med dere som skriver at det kan være en god løsning. Men i trådstarters tilfelle, kanskje ikke den beste løsningen. Jeg tror det vil kunne være bra for å øve opp evnen til nykter sosialisering, ha struktur på dagene, bedre økonomien osv. Men i lengden tror jeg mange, meg selv inkludert, vil havne rett tilbake på et sted man ikke ønsker å være. For mange kan det å ha et ambisiøst mål å strekke seg etter og jobbe mot, være en fantastisk motivasjon til å holde seg rusfri. Særlig med tanke på at mange har den holdningen til (tidligere) rusmisbrukere at man er heldig dersom man i det hele tatt klarer seg i en butikkjobb. Er det snakk om full stilling er det helt grensesprengende hvor flink man er. Da gir det en ekstra boost å vise omverdenen at "greit, jeg har kanskje hatt/har issues, men det gjør meg ikke mindre kapabel. Om jeg vil jobbe som ingeniør, leder, jurist, whatever, så kan jeg det, på lik linje med andre "normale" mennesker." At man har et rusproblem, betyr ikke at det er ALT man er, og at det er definerende (mer enn noe annet) for ens person.

Men igjen. Er helt enig i at en enkel jobb som man legger fra seg etter arbeidstid kan være en kjempebra stepping stone. Noe som kan hjelpe en venne seg til det nye livet, og for å gi en noe å fylle dagene med, mens man finner ut hvem man er, hva man vil bruke livet på, og hvordan man skal oppnå målene sine.

Og så tror jeg det er viktig å huske på at den første tiden (månedene, årene) som nykter ikke nødvendigvis er representativ for hvordan livet som nykter vil være. Men det gjelder å beholde troen på at det er verdt det, og selv om man mister troen, så fortsetter man likevel. Og så kan man jo ha det i bakhodet, at dersom man gir det et ordentlig forsøk (over flere år) og det ikke fungerer, så har man jo alltid muligheten til å gå tilbake til det "gamle" livet. Men jeg synes alle skylder seg selv å se hvor bra livet kan være og hvor mye frihet man har, før de tar det valget.