Sitat av
Hans Høyhet
jeg mener da at logikk er en form for tankemønster, sant eller falsk. F.eks. filosofen som vil fram til universale sannheter (eksisterer ikke). Logikeren er fange av språket, han/hun ser ikke at persepsjonen er utenfor språket og rikere enn språket, Og går ikke fast i et dette mønsteret.
Persepsjonen er kunsterens rike, og hvordan kan en beskrive det? kanskje slik: når du spør en dame på date, blir du kalt en mannsgris, når Pablo Picasso spør en dame på date så ser han for seg en juicy advokado, Pablo Picasso blir aldri kalt en mannsgris.
Okey, du mener at universelle sannheter ikke eksisterer. Det er greit. Det blir fort vanskelig å diskutere noe som helst hvis dette skal være konklusjonen din når noen kommer med en påstand eller premiss for tankerekken sin. Spesielt når påstandene i utgangspunktet ikke er av en filosofisk karakter. Men det er ihvertfall et legitimt standpunkt å ha
Men her er det jeg ikke skjønner. Hvis vi spoler tilbake til innlegget jeg først kommenterte på, så er ikke akkurat påstandene du kommer med fritt for antagelser av hvordan verden henger sammen. Tanken din er ikke "fri" for moralske forutsetninger når du påstår at den vestlige verden er bygd på en søppelhaug. Det er derfor det er så ufattelig irriterende å diskutere med deg. Fordi du mener at et subjekt uten ytre påvirkning er den eneste måten å oppnå sannhet på. Om vi skal følge den relativistiske eller subjektivistiske tankegangen din(er ikke helt sikker på hva du er ennå) så burde du egentlig ikke ha en mening om noe som helst, fordi alt er relativt eller avhengig av subjektet.