Sitat av
Myoxocephalus
Faktisk, ingen av delene: Jeg sikter til hvordan du forholder deg til kritikk og innvendinger. Det er meningsløst å kritisere deg for å ha urimelige forventninger til deg selv og egne ferdigheter, for det er helt tydelig at du aldri kommer til å endre oppfatning uansett.
Dere må helt enkelt alle sammen bare la hverandre ta feil og leve med det. Tøffetom må la de som kaller ham en gal narsissist ta feil. De som blir jævla provosert over at Tøffetom "ikke tar realitetene inn over seg" må la ham ta feil. Len dere tilbake og la motparten vandre rundt i villfarelsen! Vanligvis er det relevant å diskutere og resonnere om hvem som har rett og hvem som tar feil, men det er bare synsing, kverulering, provokasjoner og innholdsløst piss på begge sider - og det har det vært i mange år nå. Alt som kan tenkes å bli sagt om dette har blitt sagt mange ganger. Og uansett hva som virkelig er tilfelle, så kommer altså ikke Tøffetom til å endre mening. Deal with it! Dersom man har et voldsomt behov for å si noe som har blitt sagt mange ganger før, så får man heller finne frem de ti tusen innleggene som støtter ens eget syn og dele ut KP i øst og vest. Det er derfor vi har den funksjonen.
Du har rett, skjønner godt hva du mener.
Med det sagt så synes jeg det blir litt urettferdig og feil. Jeg ønsker en diskusjon rundt hva jeg kan og ikke kan velkommen, det er faktisk noe jeg er veldig usikker rundt. På den ene siden har jeg ambisjonene mine og prototypen som skal ferdigprogrammeres, på den andre siden har jeg risikoen knyttet til et tiår med tung narkomani. Det er kjempeviktig at jeg får jobbet med lidenskapen min og det er minst like viktig at det ikke blir for mye for meg og stresset presser frem tilbakefall. Hvordan jeg kan få til en balansegang mellom disse er det definerende spørsmålet for min videre suksess i rehabilitering.
Men den diskusjonen har ingenting med oneliners av typen "du er en skitten narkis du hører hjemme på uføretrygd" å gjøre. Jeg vil ikke det skal være sånn at her må alle være enig med meg, hvis ikke slettes alt.
Det forutsetter selvfølgelig at jeg klarer å overse substansløse provokasoner, og det har dere alle mitt ord på at jeg skal jobbe med. Jeg blir tatt litt på senga når disse drittkommentarene kommer midt i mine mest personlige utleveringer, men sånn er livet. Det må jeg fikse.
Skal innrømme at dette gikk mye mer inn på meg enn det burde og jeg håper dere kan gi meg sjansen til å bevise at jeg er bedre enn dette. Dere trenger ikke sy puter under armene på meg og jeg er på ingen måte uimottagelig for kritiske innvendinger. Men igjen, det er forskjell på det og trolling. Og igjen, det er mitt ansvar å vise at jeg er en brøkdel av den jeg påstår å være - og heve meg over tullet.
Jeg er full av feil og mangler og jeg jobber konsekvent med å utbedre dem. Nå skal jeg bevise at rehabiliterte tøffetom ikke bryter løfter -
og love dere at jeg aldri mer overreagerer og går løs på substansløse provokasjoner!