Si gjerne mer om det. Synes det er litt vanskelig å forstå hvordan du tenker.

Jeg er en person som stortsett er veldig fornøyd med hvordan jeg er, men jeg hadde definitivt selvforakt da jeg la om livet mitt mange år tilbake.
Tror det at jeg følte det var en viktig grunn til at jeg klarte det.

Jeg ble rusfri nærmest utelukkende av frykt for at jeg skulle mislike meg no mer en jeg allerede gjorde, for det var synonymt med død. Når livet ikke kunne blitt særlig værre så ble det heller ikke så mye værre av å slutte ruse seg fordi begge deler var like jævlig.

Litt som at når du er heroinabstinens nok, så har det ikke noe å si om du blir liggende i dusjen med isvann rennende, fordi du har det like ubehagelig fra før av uansett.