Slik du definerte det måtte man ha varme, luft og brennstoff. Teknisk sett kan vi bare bytte ut lufta med flytende oksygen - luft er en gassblanding, flytende oksygen er en ren væske og således ikke det samme, selv om reaksjonsligningene som inngår forblir uendret. Alternativt kan vi finne en helt annen oksidant enn oksygen. Hva med klorgass? Eller fluor? Eller kanskje begge deler? ClF₃ er en artig liten forbindelse som reagerer hypergolsk med glass. Og betong. Og deg. En annen måte å omgå definisjonen din er å bare benytte et brennbart materiale som er sin egen oksydant. Dette gjelder svært mange eksplosiver; hverken TNT eller RDX (som inngår i både C4 og semtex) er avhengige av oksygen for å brenne. Når hele brannen kommer på en gang kaller man det gjerne for en eksplosjon. Du kan forøvrig brenne disse greiene kontrollert hvis du vil sløse de bort.

Det er altså nokså trivielt å lage en brann som ikke kan slukkes ved å sette lokket på gryta. En annen ting som bør nevnes er at det eksisterer forbindelser som er ustabile, selv når de er kjølt ned med flytende helium. Det finnes heterosykliskle azider som er, vel, ufine. Du kan ikke "fjerne varmen" og unngå problemer hvis du allerede ligger et hårsbredd unna det absolutte nullpunkt, og stoffet likevel detonerer ved mindre påkjenninger enn du er i stand til å måle.

Der har vi altså forbindelser som definitvt ikke trenger luft, og vi kan alltids hevde at i noen tilfeller hjelper det ikke nevneverdig å kjøle faenskapet ned heller. Jeg håper ingen av disse forbindelsene er egnet til å frarøve deg lykken, men kjemiens irrganger kan tidvis være noe foruroligende.

EDIT: Det gikk litt fort og jeg lenka til feil video. Var ikke meningen å bare ha en seks minutters monolog. Her er demoen av klortrifluorid. Hvis man heller vil lese om det, her.