View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Villemo123 Vis innlegg
Hvordan i helvete får man en til å slutte som selv ikke synes de har noe problem og heller ikke gjør dette mer regelmessig??
Vis hele sitatet...
Det kan man ikke. Som datter av en alkoholiker vet du vel hvor umulig det er å få folk som liker rus til å trappe ned eller innse at de har et problem. Han vil bare begynne å manipulere deg med å kalle deg kontrollerende, kjip, og stikke av oftere for å ruse seg og legge skylda på det bare for å føle seg litt bedre selv. Om du kan leve med det? Ja, men du kommer til å slite ut deg selv på det, og det er neppe verdt det. Alle trekker frem de herlige sidene i en partner "han er jo egentlig snill" etter å ha sagt det som det er om de negative tingene, ser du også forsvarer han og det er også en form for emosjonelt overtak som han har på deg. Du har ingen grunn til å egentlig få dårlig samvittighet for at du rådføre deg om det han driver med. Damer som er sammen med psykopatiske mordere og med menn som banker de hver uke sier også "men han er jo så snill og bra ellers på alle andre måter". Om du vil ha hele pakka eller ikke er opp til deg, men en ting er sikkert og det er at du ikke kan endre han. Han har tatt seg sammen etter dere ble sammen sier du, men det sprekker og blir for kjedelig til slutt det og. Fattern tok seg sammen til barna begynte på skolen, russuget hadde han tydeligvis hatt like mye hele tiden og familieliv ble for kjedelig i lengden, og det var mange utskeielser i mellom der som var et helvete for muttern.

Sitat av Villemo123 Vis innlegg
Det har hendt av og til at han plutselig har vært dritsur og laget skikkelig helvete helt uten grunn - kanskje kan ha tatt bare litt da, og jeg har tenkt han bare ser litt sliten ut - uten at han er direkte rusa?
Vis hele sitatet...
Ja, det er høyst sannsynlig tilfelle. At han ruser seg i mindre doser og du ikke gjenkjenner det som rus. Høres eksagt ut som min ekssamboer. Jeg skjønte ikke før etter et par år at han hadde et rusproblem, fant på alle andre forklaringer som stress, som depresjon, som kort lunte, syns synd på han fordi faren hans var voldelig mot han og tenkte han hadde de aggressive trekkene derfra, tenkte han var bipolar osv. Men det viste seg å være rus hver gang han var stygg mot meg. Når jeg skjønte det så unnskyldte jeg oppførselen hans med at det var rusen og ikke han, og fortsatte å holde det ut. For å oppsummere kort, han endra seg aldri tross utallige løfter om å ikke gjøre det igjen, og jeg fikk det mye bedre etter jeg gikk fra han, enn å leve med løgner og bekymringer, og sinneutbrudd og trakassering i rusen hans.