Sitat av
Villemo123
Hei alle og takk for svar.
Han kom hjem i går kveld (onsdag kveld) da han sa han følte seg bedre. Han så i alle fall bedre ut, ikke like rusa som tidligere i disse dagene. Han har lovet på tro og ære at han bare tok en. Men - jeg er datter av en alkoholiker så jeg er godt kjent med all slags ræva unnskyldninger. Jeg er ikke naiv - selv om det kanskje virker sånn. Men akkurat piller vet jeg (heldigvis!) ingenting om, så det er kjempefint at dere svarer på det som dere har gjort.
Jeg visste for eksempel ikke at man gir så totalt faen i den rusen, men når jeg tenker etter ser jeg jo det.
Han har hatt forskjellige rusproblemer tidligere i livet sitt. Vi traff hverandre som godt voksne (nå er vi 40 år), så han har jo en fortid. Uheldigvis har jeg oppdaget underveis at den fortiden har involvert mye bruk av dop. Han har vært tilbakeholden med å fortelle om pillebruk, men jeg skjønner jo hvorfor nå. Han har forandret seg veldig sammen med meg, og i alle fall kuttet ned festinga ekstremt mye, og jeg tror det er det som skjer da, at det bygger seg opp i han, denne trangen til å bruke, og da går det skikkelig galt når det først går galt (som nå).
Så han tar seg en skikkelig bender, og jeg skjønner at det er mer enn en pille involvert da - takk dere.
Spørsmålet er vel heller om dette er noe jeg skal "leve med" (dumt), eller vi må finne en løsning. Men hva? Hvordan i helvete får man en til å slutte som selv ikke synes de har noe problem og heller ikke gjør dette mer regelmessig??
Sorry - mye frustrasjon. :-)
Og angående å ta mindre doser: Jeg ser veldig godt på han når han er rusa, har tatt det minste lille ting. Men nå begynner jeg å tenke.. når jeg vet han har tatt piller blir han skikkelig ekkel og stygg med meg, kan si ting han vanligvis aldri ville ha sagt. Det har hendt av og til at han plutselig har vært dritsur og laget skikkelig helvete helt uten grunn - kanskje kan ha tatt bare litt da, og jeg har tenkt han bare ser litt sliten ut - uten at han er direkte rusa?
For noe dritt.
Jeg ser du skriver i ditt første innlegg at han garantert hadde drukket og røykt i tillegg til piller. Da lurer jeg litt på hvor ofte han røyker og drikker. Viss det stemmer at han bare tar piller et par ganger i året så ville jeg ikke vært bekymret. Men om han i tillegg drikker og røyker mye utenom disse pille tilfellene så ville jeg vært mer bekymret, det tyder jo på at han fremdeles har et ganske aktivt rusmisbruk og mest sannsynlig lyger om hvor ofte og mye han tar andre ting.
Jeg snakker av erfaring. Har selv hatt et heftig rusproblem men har vært rusfri i over ti år. Var sammen med en som også hadde blitt rusfri men som etter mange år sprakk, ble rusfri igjen, sprakk igjen... flere ganger. Resultatet ble til slutt at vi nå bare måtte flytte fra hverandre Han klarte ikke å slutte å sprekke selv om han ville være rusfri. Så å tenke at du skal få typen din til å slutte/redusere rusbruk når han ikke synes selv han har et probleme er seriøst bare å drite i. Å være i et forhold med en som ruser seg er bare å utsette seg for smerte. Det er så mye lyging og luring og man kan til slutt aldri tror på noe vedkommende sier. Blir helt mindfucket av det.
Du sier du er oppvokst med alkoholisme? Det er veldig vanlig å (ubevisst) søke det man kjenner fordi det på en måte er trygt uansett hvor dysfunksjonelt det er. Skaff deg noen å snakke med for din egen del oppi denne situasjonen. Kanskje du kan få jobbet med deg selv på en måte som gjør at du finner utav at du ikke må eller vil ha relasjoner til menn som ruser seg.