Hei.

Følte litt for å lufte tankene her jeg ligger og prøver å sove.
Jeg har i alle år hatt mange venner, men de var dårlige venner. Mye baksnakking, backstabbing osv osv. Noe jeg ble lei av så har vel mer eller mindre kuttet ut de fleste vennene jeg har hatt i hele min ungdomstid. Mange begynte med mye rus også som ikke er helt min greie.

Så nå sitter jeg egentlig her, venneløs. Har ingen å være med om dagene. Det er ikke så lett heller å bare ordne seg nye venner her jeg bor da det er typ 8-12k innbyggere her. Veldig gruperte vennegjenger her, så det er ikke lett å bare komme inn i en ny gjeng, de fleste vet også hvem alle er.

Når jeg først vil ha en venn vil jeg ha en venn jeg kan stole på, dele interesser med, å være nogenlunde lik som meg..
Om jeg fikk mulighet til å bli venn med de gamle vennene mine på nytt ville jeg heller vert alene. Jeg har helt avsmak på dårlige venner som ikke holder avtaler, baksnakker og mer eller mindre er din enemy istede for vennskap.

Så spørsmålet er, hvordan går jeg videre fra slik livet er nå? Ingen å være med om dagene.
Livet blir veldig grått og trist av å gå slik..