(Patogen = alle organismer og virus som angriper kroppen vår)

Immunsystemet vårt består av to distinkte deler, det medfødte immunforsvaret og det adaptive immunforsvaret.

Det medfødte immunforsvaret er kroppens førstelinjeforsvar mot inntrengere, og er i stor grad arvelig betinget. Det er uspesifikt, i betydningen at det ikke kjenner igjen hvert enkelt patogen, men strukturer som er felles for svært mange patogener. Når kroppen vår kjenner igjen noe det oppfatter som fremmed, aktiveres det medfødte immunsystemet og celler sendes for å angripe det fremmede stoffet. Dersom kroppen vår klarer å kvitte seg med patogenet er stemningen god, og ingenting mer skjer.

Dersom det medfødte immunsystemet mislykkes i å kverke patogenet, aktiveres det adaptive immunsystemet. Nå vil kroppen skreddersy spesifikke antistoffer som er laget ene og alene for å kverke det aktuelle patogenet. Forhåpentligvis er dette tilstrekkelig, og oppskriften til antistoffet lagres i minnet til immunsystemet.

Hvor vellykket hvert av systemene er avhenger i stor grad av egenskapene til det enkelte patogenet, og hvordan hvert enkelt immunsystem er skrudd sammen. Noen patogener er svært flinke til å unngå immunsystemet, mens andre er så raske å spre seg at immunsystemet ikke får has på dem fort nok. Hvis en person har hatt en infeksjon med et patogen (som har gitt en adaptiv respons) som likner på det de har nå er det gode odds for at kroppen allerede har oppskriften til et antistoff som funker godt mot patogenet. Resultatet da er at i det kroppen gjenkjenner patogenet, begynner den straks å produsere store mengder antistoffer, som ofte vil være tilstrekkelig til å bekjempe infeksjonen. Dette er prinsippet bak vaksiner.

Når det kommer til coronaviruset er det mye som ennå er ukjent. De virologiske egenskapene er dårlig kartlagt, og sikker informasjon er vanskelig å oppdrive. Som generelt svar er kroppen alltid bedre stilt når den er uthvilt og godt ernært, men akkurat hvor stor rolle det vil spille i enkelttilfeller er umulig å svare på.