Jeg synes at etter en uke så blir ting ganske mye bedre. Cannabis blir ofte undervurdert når det kommer til hvor vanskelig det kan være å slutte. Er seff individuelt men for min del brukte jeg mange forsøk og «heldigvis» så hadde jeg en helt jævlig nedtur etter litt overforbruk av mdma og 2-cb som jeg så prøvde å roe ned med cannabis. Jævlig dårlig ide for å si det mildt. Gjorde bare saken verre og nå kan jeg ikke røyke lenger uten å få flashbacks til den episoden. Sluttet å røyke etter det og det er 2-3 år siden nå. Det suger å slutte en stund men holder du ut så kommer du til å elske å være mer tilstede igjen.

Bare ikke bytt ut cannabisen med et annet stoff. Jeg slet med angsten og var allerede deprimert og oppdaget så opiater. Det gikk som det fort går og jeg er nå i LAR. Var lissom ikke plsnen jeg hadde for livet det.

Anyway, du virker og forstå at dette ikke er noe lurt i lengden og det har du rett i. Slutt mens leken er god. Prøv å hold deg så aktiv som mulig. Prøv å finn ut hva som er triggerne dine som får deg til å ville røyke og utarbeid så en kriseplan når suget kommer. Standarden er jo fysisk aktivitet. Det vet du jo sikkert allerede er bra for deg, men det kan være balle tungt i starten. Forbered deg på at det vil bli kjipt, men det blir bedre garantert.

Når ubehaget roer seg betyr ikke det at «faren» er over. Det er lett å senke guarden og tenke at en liten en siden du har vært så flink ikke er noe stress men det er det. Det blir som å starte hele den psykiske prosessen på nytt. Suget vil nok melde seg igjen og plutselig har du et problem igjen.

Jeg vil absolutt anbefale deg å prate med noen, gjerne profesjonelle eller hvis det er et alternativ så foreldrene dine. Jeg fortalte absolutt alt til mine og vi hsr faktisk kommet nærmere hverandre enn noen gang. Jeg hadde nesten ikke noe forhold til dem ds jeg vokste opp. Det eg aldri for sent. Dette klarer du bare du bestemmer deg for det. Jeg tror på deg.