Det kan det absolutt være, i alle fall hvis du sitter og stirrer folk i øynene helt til de ser vekk. Det er konfronterende. Å se bussjåføren eller kassadama rett i øynene og si klart og tydelig "hei!" med et smil, det er derimot ikke aggressivt. Du anerkjenner den andre personens tilstedeværelse, og du tvinger de til å anerkjenne deg. Det kan være litt slitsomt, men det oppleves så og si utelukkende positivt.

Det er faktisk ganske festlig å gjøre i en busskø! De første passasjerene går tagale på og holder opp mobilen med billetten sin mens sjåføren typisk stirrer tomt ut i lufta. Så kommer du og sier hei - altså klart og tydelig og med blikkontakt! - og sjåføren bruker å lyse litt opp si hei tilbake. Gjerne litt overraska. Passasjeren bak deg sier også hei, men litt mer lavmælt, og typisk uten blikkontakt. Personen bak der igjen mumler hei og stirrer ned i gulvet. Nestemann sier ingenting og sjåføren fortsetter å stirre tomt ut i intet.
Gjenta dette et par ganger, og sjåførene begynner å gjenkjenne deg. Egentlig ganske fascinerende hvor lite som skal til.