View Single Post
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Akkurat dette er noe jeg kjenner godt til. I mange sosiale situasjoner tar angsten fullstendig overhånd og lammer meg. Men også på privaten helt alene i leiligheten kan angsten komme krypende. Ikke like sterkt som den treffer ute i det offentlige rom, men svært ubehagelig å gå rundt med all den sitringen i kroppen og den indre uroen. Akkurat for dette har ikke behandler funnet noe som virker eller kommet med en forklaring jeg kjøper. Så det eneste jeg kan gjøre når slikt kommer er å forsøke å avlede. Men uroen i kropp og hodet kan bli så overveldende at jeg ikke klarer fokusere på avledningen. Feks kan det bli vanskelig å se en film, serier, lese bøker eller løse sudoku. Har en håndfull her & nå teknikker som kan hjelpe, det samme kan pusteteknikk, mindfullness eller selvhypnose gjøre - men da må jeg huske å starte med teknikkene før ting eskalerer og "cpu'n" i toppen blir "overklokka". For er jeg først der må jeg bare resignere og vente til det går over. For det går over, bare at det noen ganger kan ta en hel kveld, natt og formiddag.

For min del er angsten et produkt av ptsd ifølge behandler så det er litt komplisert å behandle angsten isolert da ptsd kan trigge angst og angsten kan trigge ptsd. Men alt en kan gjøre er å forsøke å stå i det og fortsette å jobbe mot en bedre hverdag.
Vis hele sitatet...
På en måte kult å se at noen andre kjenner til det, hahah. På dårlige dager kjenner jeg igjen det med å ikke klare å fokusere på ting. På den tiden ting var værst hadde jeg teknisk sett ting jeg kunne og burde gjort, men jeg køarte ærlig ikke å fokusere i det hele tatt, så det ble nytteløst. En skikkelig dårlig sirkel. Heldigvis får jeg det ikke så intenst som du beskriver, men har ofte opplevd at tankekjøret gjør det vanskelig å følge med på ting, og spesielt vanskelig å sove. Og så tenker man jo selvsagt stort sett på negative ting, som gjerne fører til nedstemthet og en følelse av at alt her håpløst. Er ikke allitd like lett dette her...