Jeg ble litt overrasket av meg selv da jeg opplevde mitt første panikkanfall, prøvde først å medisinere det bort. Waste of time..

Etterhvert skjønte jeg jo at det er normalt å kjenne på engstelse eller andre følelser i gitte situasjoner. Og valgte å gå for "afraid? So be afraid and do it anyway " taktikk.

Broren min sa også en setning som brant seg fast; "av og til er det meningen at du skal kjenne litt på livet, det er ikke farlig å føle litt"

Har den dag i dag ikke hatt noen flere panikkanfall på ca 2 år, bruker ingen medisiner eller rusmidler.

Røyker rev her og der, men den gjør lite fra eller til, økt matlyst kanskje.