Jeg har opplevd å få panikkanfall ut av det blå. Eskalerte så fort at jeg kort tid etterpå ikke turte å gå inn i barnehagen for å levere barnet mitt, fordi jeg fryktet å dette om. Snudde utenfor døra, og ringte etter hjelp til å få levert. Altså i flere måneder lå jeg og bikket på 100 av 100 på angstskalaen. Legen min bare lo da kona mi etter hvert fulgte meg til time, og temaet medisiner kom opp. Det skal du i alle fall IKKE ha, da blir du aldri frisk, sa han.

Gud, så glad jeg i dag er for at jeg har en sånn lege.

"Det er ikke farlig, du kommer ikke til å dø, bare press deg gjennom det". Jeg tvang meg til å gjøre som han sa (og du skal vite at det er noe av det verste jeg har vært igjennom i mitt liv, helvetesuka inkludert). Men over tid hjalp det, og det jeg nå har av angst vet jeg at jeg klarer å kontrollere. Jeg vet at jeg ikke dør av det.