Kan legge til litt mer også: er i behandling gjennom offentlig system, blitt førerkortløs, har det vanskelig ovenfor meg selv, familie og venner etter at alt eskalerte.

Alkoholen er farlig. Jeg vet jeg må slutte, men fortsatt, langt inne i hodet mitt er det noe som ikke har akseptert at jeg aldri mer skal smake en øl eller dram. Langt baki der ligger noe som sier at en vakker dag skal jeg prøve bare litt igjen. Denne tanken jobber jeg nå med å fjerne. Heeelt ærlig, hadde jeg ikke vært på antabus og peth nå så hadde jeg sikkert hatt min første sprekk allerede, så dette er helt nødvendig for meg nå i starten i hvertfall, så får jeg håpe at jeg får hjelp med tankene videre.