Hei alle sammen!

Innledningsvis : Dette vil bli et veldig bredt og omfattende tema å gå i dialog rundt. Det er en åpen dialog som kan kommenteres i sin helhet eller som en del av helheten. Om du velger å delta så takker jeg for engasjementet.

Videre : Opplever du at måten samfunnet er organisert på er ut-datert og mer til hindring en til utvikling for fellesskapet?

Dette er iallefall min oppfatning! Derfor ønsker jeg å skape en dialog rundt hvordan man kan re-organisert samfunnet på en god måte. Hensikten er dermed å se hva som kommer ut av det og eventuelt organisere noe rundt det.

Det er endeløse muligheter til hvordan man kan organisere et samfunn utifra tanken om frihet.

Frihet som begrep er jo brukt i mange kontekster. Men den friheten jeg snakker om i dette tilfellet er den friheten som ligger i å være ubundet!

Alle mennesker er i utgangspunktet kun bundet til naturen. Men vår utvikling har tatt oss frem til idag, der det å binde seg til noe bryter med frihet på mange måter.

Vi er bland annet bundet av Oppfatninger, Kulturer, Religioner, Land, Lover, Økonomi.

Etterhvert som vi vokser opp fra å være et barn, som blir fortalt hvordan ting er og skal være, har vi en mulighet til å forandre hvilke bindinger vi setter på oss selv. Dette er noe som er veldig personlig, men også noe som kan være knyttet til press fra omgivelser. Hvilke bindinger som kastes, beholdes og hvilke nye bindinger vi vil ha kan vi som voksne til en grad velge selv.

Dette er punktet der jeg opplever at samfunnets bindinger på enkeltmennesker skaper en ufrihet og tvang som hindrer utvikling og som mot går naturlig utvikling.

Personlig perspektiv
Min personlige oppfatning av virkeligheten legger grunn for dette temaet for meg. Jeg har ikke som formål å overbevise noen, men ønsker å legge noen kort på bordet så det kan enklere forstås hvilke perspektiv jeg snakker utifra!

Jeg ser på hver individ som likeverdig og unike og på en del av menneskeheten. Likeså ser jeg på planter og dyr og insekter, samt bakterier og økosystemet generelt som et fellesskap vi er en del av. Dette fellesskapet er naturen.

Vi mennesker har hevet oss over dette på en måte som er arrogant, der vi ikke erkjenner at vi er en del av noe større en oss selv og at hver lille handling er av betydning.

Utifra det har det utviklet seg en makt over andre og Naturen mentalitet som er avskyelig. Der en underliggende ydmykhet, takknemlighet og forståelse for livet, medmennesker og Naturen er så Urespektert at jeg ikke finner ord til uttrykk! ( skulle sett fjeset mitt nå )

Videre har vi mennesker etablert systemer for å organisere oss som samfunn og sette retning for opprettholdelse av fellesskap og felles retning for utvikling. Her butter det i mot på alt for mange områder i min oppfatning.

Vi deler ikke er felles grunnleggende forståelse for våre omgivelser og vi har ikke felles kunnskap om våre omgivelser. Det skaper Uenighet, Splittelse og Krig. Makt er sentralt her og ved å innta maktposisjoner kan man huke ut sine motsetninger og realisere sin egen oppfatning!

Her mener jeg vi har beveget oss inn i noe som er latterlig, noe som er galskap og noe som vil ødelegge oss alle til syvende og sist! Men jeg tror det kan gjøres noe med. Derfor lurer jeg på hva det kan være, jeg har mine tanker og ønsker veldig å ha en dialog rundt alt dette!
Personlig oppfatning slutt

Temaet for denne tråden
Kan Norges styresett re organiseres?

Er det mulig, utifra nåværende situasjon i samfunnet å re organisere systemer og strukturer på en måte som åpner samfunnet opp til en bedre utvikling med fellesskap i tankene?

• Samfunn
  Er Demokratiet med sine nåværende modifikasjoner den mest optimale og beste måten å organisere Samfunn på? Finnes det elementer som har en negativ effekt på fellesskap og utvikling? Finnes det kun de andre annekskjente styreformene som er alternativ som Anarki, Kommunisme, Diktatur og alle de andre.... er dette de eneste alternativene? Er det mulig å utvikle et nytt styresett baser på andre prinsipper som vil takle dagens utfordringer samt sette felles retning på bedre måte?
  
• Makt
  Tatt et anarki til eksempel der det ikke vinnes noen lov, ville makt ligget i hendene på de som kunne overvinne flest, eller alle helt fysisk og det ville muligens vert lite rom for solidaritet og stort fellesskap, men det kan ligge mye fordommer i det, der et anarki muligens ville gitt enkeltindivider et eierskap over seg selv idag som kun er en fantasi nå. Ved anarki kunne man hatt én lov: Ikke hevd deg over andre, kun dialog ved konflikt! Spørsmålet er om noe sånt ville fungert. Allikevel er det en mulighet for at vi mennesker kunne funnet det naturlig i oss selv å gjøre godt for andre, fremfor å overvinne og ta mest mulig. Idag ligger det vel til grunn at mennesket er grunnleggende onde, og at loven er det som gjør oss til gode mennesker eller siviliserte, der kan man sette et stort spørsmåltegn. Makt og makt over andre samt makt over retning er noe som mange higer etter, samtidig som mange er tilfreds ved peisen, med vinen og kona. Hvordan bør makt fordeles? Bør makt være sentraliser, likt fordelt. Hvilke muligheter finnes for å fordele makt og finnes det muligheter for å leve i et fellesskap der makt ikke er relevant?
  
• Kunnskap
  Idag er skolen og kunnskapsbasen for det meste underlagt institusjoner. Det er allikevel mulig å finne og tilegne seg kunnskap fra andre som har lært noe eller på google åpent på nett, denne kunnskapen kan ikke alltid verifiseres, og det offentlige har monopol på hva som er godkjent som sann kunnskap. At man har tilegnet seg kunnskap kan kun verifiseres igjennom offentlige dokumenter.
  
  Det kan settes et stor spørsmåltegn ved kunnskapsbasen vi besitter idag, hvilke deler av den som virkelig er fortrolig og på hvilken måte ny kunnskap verifiseres. Dessuten er mye kunnskap ofte bundet politisk som tillegger et element av at noen ønsker å hindre andre i å besitte kunnskap.
  
  Kunnskap er meget viktig og noe som ikke bør være kontrollert eller begrenset. Derimot bør det være bekreftet kunnskap, noe som alle har tilgang til og noe som ikke baserer seg på tro og meninger. Kunnskap bør også kunne tilegnes på eget initiativ og etterpå kan det være en autorisasjon av kunnskapen.
  
  Så hvordan kan kunnskap være allemannseie? Eller bør det ikke være det? Hvordan kan man bekrefte noe som sant, vitenskapelig eller ved andre bevis? Hvordan kan man ha fri tilgang til å tilegne seg kunnskap igjennom hele livet og hvordan kan den deles? Hvordan kan man verifisere at folk har den kunnskapen de har?
  
  Hvilke rolle bør kunnskap ha i et fellesskap og i et samfunn?
  
• Verdigrunnlag
  Dagens verdigrunnlag går vel ut på at alle skal ha like muligheter og alle skal ha en mulighet... blabla, det bunner jo mye i at noen fører seg selv som over andre og at de er snille så de hjelper gjerne de som ikke er så bra som dem selv.. helt rart spør du meg..
  
  uansett hvilke grunnlag bør være noe alle har til felles. Om kristendommen skulle få bestemme ville vel det vert et grunnlag... og alle religioner, kulturer har jo noen grunnlag som de ville basert et samfunn på...
  
  det kan jo virke som om et felles verdigrunnlag må gå utifra noe som vi alle faktisk har til felles.. som utelukker en slags synsing, eller overbevisning.
  
  eksempel : Hvis jeg slår deg i hode med en stekepanne så gjør det vondt. Om du ikke er sterkere en meg kan jeg gjøre det så mye jeg vil, for jeg har overtaket. men jeg ville ikke gjort det om vi byttet roller. Antageligvis. Her kunne vi hatt et verdigrunnlag som bunner i at det å skade andre ikke er noe vi gjør, ettersom det er liten hensikt med det annet en å overvinne andre... vi er gode med hverandre... eller noe sånt..
  
  men hør da, sier noen.. vi er mennesker og det er i vår natur å være best, overvinne og ta vår plass over andre... det er naturlig å krige og drepe andre.. vel.. er det virkelig det?
  
  hva er et verdigrunnlag? hva baseres det på? hvordan skaper vi et felles verdigrunnlag på tvers av religioner kulturer? er det mulig å skape verdigrunnlag som ikke kommer i konflikt med oppfatninger til grupper og individer? noe som folk ikke kan si seg uenig i, men samtidig kanskje se ulikt på allikevel?
  
  Det som er vanskelig her er jo at noen religioner kapper av forhuden til små barn fordi det er en praksis innenfor deres religion, der noen utenfra ville sett på dette som en form for krenkelse. Er konflikt her den eneste løsningen?
  
  et felles verdigrunnlag slik jeg ser det selv må dessverre stå over en hver form for kultur og religion.. et menneske bør ha en verdi i seg selv som ikke skal krenkes av noen under noen omstendighet.
  
  men kanskje det ikke er slik... hva skal man gjøre?
  
• Fellesskap
  Hva er egentlig et fellesskap? Jeg betrakter Norge idag som et økonomisk og juridisk fellesskap, men jeg vil ikke si at det er en veldig sterk fellesskapsfølelse ellers. Å samle seg om symboler skaper ofte fellesskap : familie, vennskap, kjærester, nasjon, nasjonaldag, høytider av ulike slag, religion, jul, kollegaen på jobb, arbeidsplassen, skolen, en gjeng som drar på byen, slåssing i grupper... ja det er jo uendelige små og store fellesskap...
  
  men hva er et fellesskap og på hvilken måte bør et samfunnsfellesskap se ut? Hvor for er det et fellesskap? fordi vi må, fordi vi vil, eller er det naturlig, eller bare kaller vi det et fellesskap?
  
  selv opplever jeg ikke Norge som et fellesskap, men som et overformynderi. Jeg er ikke en del av fellesskapet, jeg er en potensiell del av en gruppe organisert under en annen gruppe organisert under en annen gruppe organisert under staten under makten osv... når jeg blir tiltalt av autoriteter som eksempel politiet, så merker jeg at fellesskap ikke faktisk eksisterer, det er bare en illusjon, den politimannen gir rett og slett blaffen, vi har svært lite til felles.
  
  er det da jeg som må søke fellesskap med hans måte å se på.. eller skal han søke fellesskap med meg? eller er fellesskapet at vi er motsetninger som kommer sammen.
  
  så hva er da et fellesskap?
  
• Utvikling
  Vi mennesker har en personlig utvikling på flere nivåer. Det er en mental, fysisk, emosjonell, seksuell, spirituell, relasjontell og sikkert på andre nivåer også. Som samfunn og innenfor kunnskap og forståelse så er det også en utvikling.
  
  Så hvordan legge til rette for utvikling personlig og som samfunn? Hvordan definere hva utvikling innebærer og hva utvikling medfører. Og hva er definert som utvikling og hva er definert som det motsatte? når går samfunnet "feil" veil? fant ikke noe motsetning til utvikling annet en regresjon..
  
  hvordan setter vi retning for hvilken utvikling vi bør ha?
  Hvordan ser fi en felles utvikling, der vi også ser det i fellesskap med naturen, som vi er en del av? eller er utvikling å overkomme naturen å bli roboter?
  
  
• Revulosjon
  Det må til en revulosjon, eller ikke? Uansett så vil det kreve mye om det som er hovedtemaet : kan vi re organisere samfunnet? - skal gjøres mulig
  
  hvordan skape en forandring uten å skape kaos? uten hysteri, splittelse og krig? må man finne noe som alle har til felles som man kan forenes under?
  
  

Dermed mine venner... la os rulle i gang.. om det skal skje en forandring i verden skjer det ikke av seg selv... men jeg er helt cool med å bare nyte livet så lenge det varer.. men mitt engasjement er allikevel levende om det viser seg at jeg ikke er helt alene her for da kryper jeg inn i hula mi og kommer aldri ut igjen, neida! gjør ikke det... haha!

Jeg forventer endring i verden, og det en endring som setter alle ting i lyset der ingens agenda skal holdes skulte! Til den dagen jeg dør er jeg for kjærligheten og potensialet vi mennesker har. Og jeg er urokkelig!

Avsluttninghvis :
Takk for at du tok deg tiden til å lese! Du er hjertelig velkommen til dialog rundt disse temane!

Jeg vil forbli aktiv i denne tråden og setter pris på alle perspektiver og deltagelse.

Jeg forsøker ikke å overbevise noen om mine oppfatninger og ønsker en ydmyk holdning i dialogen rundt temaene.