Husker ikke om behandler nevnte noe om hvilken type medisiner jeg skulle starte med. Har ikke funnet ork til å sette meg inn i alt dette. Fordøyer fortsatt diagnosen samt bearbeider en litt merkelig reaksjon på diagnosen. Er ganske nedtrykt om dagen faktisk. Kjenner at dette med add og tidligere adhd burde vært fanget opp langt tidligere i livet og jeg har nå fått litt rare tanker om alt som kanskje kunne vært annerledes i livet om jeg faktisk hadde fått diagnose tidligere.

Hva om jeg hadde kommet inn i et behandlingstilbud og fått lært meg teknikker og strategier til å forholde meg til diagnose, symptomer, kanskje spesielle studieteknikker eller blitt drillet litt i hvordan adhd/add personer fungerer sosialt? Alt dette har skapt tankekjør og kaos i hodet og da slår alle de negative sidene av add ut i full blomst. Klarer ikke konsentrere meg lenge nok til å lese meg opp på medisiner, bivirkninger eller ringe trafikkstasjonen med tanke på førerkort eller søke opp på nett.

Det kjennes rett og slett litt sårt akkurat nå. Tror nok ikke jeg ville oppnådd så mye mer eller klatret raskere om diagnosen kom før. Men kanskje hadde jeg vært mer sosialisert og hadde lært med å fungere bedre sammen med andre mennesker? Eller kanskje jeg ville hatt mer fritid til å dyrke andre interesser om jeg ikke brukte ti ganger så lang tid på å lære ting eller fullføring av prosjekter som andre? Også nære relasjoner ville sikkert blitt annerledes om jeg hadde vist om dette. Tror ikke medisiner alene vil fikse alt og håper jeg kan finne et behandlingsopplegg som kan gi meg kunnskap om hva jeg bør lære av teknikker og triks for å leve et bedre og mer givende liv nå som diagnosen er satt. Alt dette var egentlig noe jeg hadde forberedt meg og skrevet huskelapper for og det skulle med i samtalen med legen men nå må jeg vente helt til november før jeg får den timen. Og ingenting ser ut å stoppe kaoset og tankekjøret så jeg føler litt lost.

Håper dette ikke fremstår som ren sutring og klaging for jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ikke har klart å sjekke opp disse tingene på egenhånd. Også måtte jeg kanskje også dele disse tankene med noen i et forsøk på å dempe trykket i hodet.

Forresten så lever jeg ikke av transport, og jobben min er ikke buss eller lastebil. Men om jeg må levere fra meg disse sertifikatene om jeg starter på medisiner så vil jeg måtte ta en vurdering på om det er verdt tapet av sertifikater. CE trenger jeg noen ganger i sommerhalvåret. Buss er uviktig men kjører noen ganger minibuss altså D1. For CE trenger jeg >7.500 kg altså full CE.

Er ikke tykk men har litt mage. Blodtrykk er helt vanlig og er i normalt god form. Går og sykler mye. Har hatt et par hjerteinfarkt i familien så er kanskje genetisk disponert for hjertegreier? Kolesterol er normalt og spiser mye fisk og skalldyr.

Kan man feks bruke adhd/add medisiner kun i perioder? Feks bruke de medisinene i vinterhalvåret når jeg ikke har bruk for CE? Også får jeg klare meg så godt jeg kan resten av året? Hvordan fungerer medisinene om en ikke tar de fast for bestandig? Kan de brukes i perioder med stor belastning? Eller i perioder der jeg må lære noe nytt og ta til meg ny kunnskap?

Hvordan har andre opplevd at medisiner påvirker evnen til å ha struktur i livet? Er god på planlegging og å skrive planer for privalivet. Men dårlig på å faktisk gjøre det. Utsetter gjerne, eller kommer på at jeg må vaske mc midt i et annet prosjekt og da bare glemmer jeg det første prosjektet. Har jeg først snudd ryggen til prosjektet så kan det ta uker eller måneder før det blir fullført. Eller jeg får en melding eller telefonen tinger akkurat når jeg har startet på noe, også kommer jeg aldri igang igjen.

Sosialt så mister jeg fort tråden. Tema som andre kanskje alt er ferdige med kan jeg fortsette å prate om. Eller jeg bare hopper glatt over på noe annet. Og merker ikke det selv. Fordi jeg har fått noen tanker om dette nye temaet mens vi har pratet og da glemmer jeg at det bare er tanker og prater som om alle skulle hatt den tanken. Eks kjæresten gjorde meg oppmerksom på det, og jeg har noen skikkelig rare opptak av slike samtaler. Nå etter at jeg ble var på det så er jeg nok blitt mer stille av meg, og snakker mindre enn før rundt andre. Fordi jeg ikke ønsker å fremstå som en skikkelig fuck up. Endrer slikt seg på medisiner? Og til sist hva med litt slakk impulskontroll, er det lettere å ta rette valg på medisiner?