Provo:

Jeg tror jeg forstår disputten mellom oss vedrørende appeal to nature. Du mener at appeal to nature aldri kan være gyldig dersom du anvender deg av den som syllogisme i et deduktivt system. Det mener jeg er riktig, og jeg er enig at den aldri kan være gyldig som syllogisme. Det var dog ikke min påstand, og det er ikke dette jeg har forsøkt sikte til.

Jeg har faktisk hatt denne diskusjonen i en filosofigruppe jeg deltok i, hvor min motpart tenkte deduktivt, mens jeg benyttet meg av induktiv metode. Vi fikk oppklart tankeforskjellen mellom oss to deltakere. Jeg mener som perspektivist at man aldri kan finne et endelig bevis for noe som helst, og det er kanskje en grunn til at jeg først og fremst benytter meg av induktiv metode. Her er det altså snakk om å slutte fra det spesifikke til det allmenne (men det kan også gjøres på andre måter: Allmenn til allmenn, spesifikk til spesifikk, begrenset observasjon til en sannsynlig generalisering) for å sannsynliggjøre, men aldri fullt og helt bevise. (noe jeg til syvende og sist mener er umulig.)

Utifra dette vil jeg nå gjerne sette opp ett eksempel på hva jeg mener er en slik sannsynliggjøring.

A) Gjennom historien har mennesker utøvd vold og har hatt maktsysmer som har brukt dødsstraff.

B) Mennesker utøver fortsatt vold og er fortsatt underlagt maktsystemer.

C) Det er derfor sannsynlig at vold vil skje, og at det vil benyttes dødsstaff.

Merk at dette ikke er gyldig som deduktiv slutning, men det er gyldig som en induktiv sannsynliggjøring som ikke kan bevises fullt og helt, og man kan også se for seg at dette sannsynlige ikke er tilfelle. Jeg er også klar over at dette innebærer induksjonsproblemet, som kort fortalt betyr at motsatt konklusjon ikke er ulogisk: Vi burde unngå dødsstraff.

I diskusjoner vil jeg ofte benytte meg av slike sannsynliggjøringer, og trekke inn tilfeller fra historien, det erfarte, anekdoter, og lignende. Det innebærer også såkalt appeals to nature, og at jeg nevner en annen autoritet som har omtalt samme sak som det som diskuteres. Ikke som logisk bevis og slutning, men for å belyse saken best mulig. "En filosof har sagt ..." og "Dette skjedde over en lengre periode."

____________________________________________________________ ____

Da vil jeg gjerne få diskutert dette med hevn, hvor du rett nok belyser at dette sjelden tilfredsstiller de som hevner seg, hvis vi ser hevn for penger og hevn for drap ikke som vesensforskjell, men som gradsforskjell av det samme.

Fordi den diskuterer saken videre er denne artikkelen interessant:

https://www.psychologicalscience.org...ogy-of-revenge

But if revenge tastes so bad to the person, why does it remain a favorite dish of the people? In response to this apparent contradiction, many psychological scientists have embraced an evolutionary explanation of revenge. Michael McCullough and Benjamin Tabak of the University of Miami, along with Robert Kurzban of the University of Pennsylvania, recently prepared a book chapter that outlines payback’s adaptive function. They argue that individual acts of vengeance serve as group announcements that certain behaviors will elicit retaliation. In other words, the purpose of revenge might be less about responding to one particular offense than about preventing several others.

Seen this way, revenge provides a great cultural benefit — leading to more cooperative, and therefore productive, societies — in exchange for its great personal costs. This larger function takes three forms, McCullough and his coauthors argue. The first is through direct deterrence. Simply put, revenge directly discourages an aggressor from subsequently performing the same offense. The second effect of revenge is indirect. By avenging specific actions, a person can establish a general definition of acceptable conduct and, in the process, avoid future confrontation. In this sense, reputation precludes revenge.

The third adaptive function of revenge goes beyond simple deterrence of negative behaviors and actually coerces beneficial ones. To understand this idea, says McCullough, it helps to envision life as an early human. Suppose in that existence you and a neighbor must take turns guarding your camps from jaguar attacks. If you fall asleep one night and the animal kills a neighbor’s child, this negligence, in the eyes of natural selection, is functionally similar to killing the neighbor’s child directly. The threat of revenge in response to such failed cooperation — a concept known as altruistic punishment — would entice you to stay awake (with the expectation, of course, that your neighbor will do the same on his watch).


Det er nærliggende å trekke inn det evolusjonspsykologiske i hevn. Den kommer til en individuell kostand, men kan fungere som direkte avskrekning for flere slike fremtidige handliger, samtidig som det på en indirekte måte indikerer hva som er akseptabelt innen et kulturelt kontekst. Det er også nærliggende for meg å trekke inn såkalt altruistisk straff ved spørsmålet om landsforræderi. Du svikter den gruppen du er del av, dersom du går i ledtog med en annen gruppe som skader den.

Alt det beste.

Ønsker å kjapt legge til at selv om hevn kommer til en individuell kostnad, kan den altså være til fordel for en større gruppe. Glemte å få dette spesifisert.

Det er selvsagt nærliggende å tenke på straffenivået i Norge kontra det til USA. Vi har langt lavere straffer, så hevnelementet hos oss er følgelig langt mindre. Likevel har vi mindre kriminalitet og en langt bedre rehabilitering av fanger enn i statene. Dette burde fungere som argument for at vi bør tøyle hevnen, noe Provo og *Pi er inne på.

Jeg mener det ikke er fullt så enkelt. Det lave straffenivået i Norge skyldes at vi er et velfungerende samfunn med høy sosial tillit. I statene er forholdene langt større, det er større divergens i befolkningen etnisk og økonomisk, og konfliktnivået er høyere.

I den senere tid har vi jo sett hvordan straffenivået bryter med rettsfølelsen til folk, med svært lave straffer for relativt alvorlige forbrytelser.

Her er ett eksempel: https://www.rbnett.no/ntb/2017/11/30...e-15683078.ece

En tenåring er dømt til 420 timers samfunnsstraff for å ha voldtatt en 14 år gammel jente inne på et toalett på en ungdomsskole.

Jeg mener at dette bryter med rettsfølelsen til folk, og at det over tid vil undergrave tilliten i samfunnet. Det vil si at man vil få mindre tillit til sine medborgere og at staten kan løse sine oppgaver, noe som åpner for fraksjonalisering og selvtekt.