Det holder ikke bare å vise til en spesifikk kontekst. Betydningen av sitatet du kopierte er at appell til naturen ikke er en tankefeil dersom det bygger på et moralfilosofisk rammeverk som faktisk trekker likhetstegn mellom det som forekommer i naturen og det som er moralsk godt (selv om et slik rammeverk i seg selv kan være feil, i hvert fall fra et moralrealistisk utgangspunkt). Det betyr ikke at du kan generelt anse appell til naturen som en tankefeil bortsett fra akkurat i noen spesifikke enkelttilfeller hvor det faller deg for godt å si at det ene medfører det andre.
Jeg mener jo at de spesifikke eksempler jeg bruker inngår i et slags moralfilosofisk rammeverk, idet jeg er Nietzscheaner, grovt regnet. Som Nietzscheaner anser jeg lover og moral som et spørsmål om vilje.
For eksempel viser studien "The Paradoxical Consequences of Revenge" hvordan det å utøve hevn medfører større vanskeligheter med å komme over den urett man hevner. De fleste tror at de kommer til å føle seg bedre om de utøver hevn, mens de faktisk ender med å føle seg betydelig verre enn de som ikke hevner. Hovedsakelig fordi de tenker mer på situasjonen og personen i etterkant. Dette er spesielt sant for de som utøver hevnen personlig, men det er også tilfellet for de som bevitner hevn utført på deres vegne.
Skal vi se. I den undersøkelsen sies det om tidligere undersøkelser at:
"In sum, research shows that cathartic venting does not reduce subsequent aggression against the offending object." - Det er vel neppe hensikten i spørsmålet om dødsstraff å redusere aggresjonen mot vedkommende, idet vedkommende kommer til å være død. Poenget med dødsstraff er vel å utøve aggresjon mot vedkommende.
I konklusjonen på undersøkelsen sies det:
Carlsmith and his colleagues (Carlsmith, 2006; Carlsmith &Darley, 2008; Carlsmith, Darley, & Robinson, 2002; Carlsmith,Monahan, & Evans, 2007) have shown that citizens’ intuitivetheories of punishment are consistent with Immanuel Kant’s the-ory of retributive punishment. When people punish, they seek to give a perpetrator what he or she deserves and to make the punishment proportional to the offense. The function of the pun-8CARLSMITH, WILSON, AND GILBERTtapraid5/z2g-perpsy/z2g-perpsy/z2g01208/z2g3312d08asangreyj S!3 5/2/08 15:57 Art: 2006-1206
APA PROOFSishment in these experiments appears to be one of satisfying the“justice motive” rather than a more instrumental goal. Specifically,Carlsmith found little support for the hypothesis that punishers seek to use punishment for the utilitarian goals of deterrence(Carlsmith, 2006; Carlsmith et al., 2002) or incapacitation (Darley,Carlsmith, & Robinson, 2000).The critical difference between studies that have found support for retributive punishment and the current hedonic regulationaccounts appears to be the participants’ level of involvement. Specifically, the justice motive is dominant in third-party obser-vations of injustice—such as one would experience as a juror. By contrast, when the respondent has been directly harmed by the perpetrator (as in the present experiments), additional motives maybe activated, including the desire to repair one’s mood.
Her ser vi at folk ikke har samfunnsnytte, kostnad, preventiv virkning som mål når de hevner seg. Man vi altså opprettholde sin rettferdighetssans, og gi en straff som man mener står i forhold til forbrytelsen, som Kant sier. Jo lengre du står fra forbrytelsen, (tredjepart) jo mer vil du helle mot å opprettholde din rettferdighetssans fremfor å hevne deg, noe som skaper negative følelser under og etter hevnen. Jeg finner dette naturlig. Så folks rettferdighetssans må opprettholdes. Jeg mener også at en slik undersøkelse, som innebærer svindling av penger, ikke kan dekke spørsmål om drap/tortur/voldtekt. Da tror jeg folk rettferdighetssans vil være en del sterkere.
Man vil altså være fair, og det er kanskje det som er motivet til de fleste, også de som mottar en skade. Her kan jeg innrømme at jeg fokuserte på feil ting. Rettferdighetssans er, og bør være viktigere enn det personlige hevnbehov. Men rettferdighetssans kan involvere dødsstraff, mener jeg.
Når det gjelder den andre undersøkelsen:
State comparisons show differences primarily during postconviction (specific to the appeals process) and in survivor well-being, with Minnesotans having higher levels of physical, psychological, and behavioral health. Quantitative results support these state differences between Time 1 and Time 3 as well as predictive relationships between grief scores and event themes of well-being. The 257. See generally Gross & Matheson, supra note 124(examining press stories regarding executions from January 2001 through June 2002); Mowen & Schroeder, supra note 124 (examining newspaper coverage about executions to report responses and sentiments of covictims); Vollum & Longmire, supra note 124(assessing statements from covictims by reviewing articles about executions). 08-UMBREIT (DO NOT DELETE) 3/6/20139:18PM 98 MARQUETTE LAW REVIEW issue of survivor’s perceived control over present-day circumstances is a critical factor reflected in the event themes as well as the researcher-assigned ratings, of survivors’ reactions. Although the UPS is promulgated as the ultimate justice, this Study found that the critical dynamic was the control survivors felt they had over the process of getting to the end. In Minnesota, survivors had greater control, likely because the appeals process was successful, predictable, and completed within two years after conviction; whereas, the finality of the appeals process in Texas was drawn out, elusive, delayed, and unpredictable. It generated layers of injustice, powerlessness, and in some instances, despair. Although the grief and depth of sorrow remained high for Minnesotans, no longer having to deal with the murderer, his outcome, or the criminal justice system allowed survivors’ control and energy to be put into the present to be used for personal healing.
Her ser vi at undersøkelsen består av intervjuer. Jeg vet ikke hvor dekkende det er. Men det konkluderes med at forskjellen i sorg og closure består i at den strafferettslige prosessen i Minnesota lukkes fortere, innen to år, mens i Texas kan tid fra dom til fullbyrdelse av dødsstraff kanskje ta opp til tyve år.
Dessuten åpner jeg for muligheten at Texas og Minnesota har vidt forskjellige kulturer. Minnesota er bosatt av mange skandinaviere og heller nok mot å være en samarbeids og konsensuskultur i høyere grad enn Texas. Man har altså større tillit til myndigheter og at de utøver rettferd, og sier seg fornøyd med at myndigheter avgjør straff.
En annen ting å tenke på, er at det er forskjeller på agreeableness og disagreeableness i henhold til the big five skalaen. De som vil helle mot dødsstraff, er nok de som er mer disagreeable, og disse er stort sett mer negative i humør enn de som er agreeable. Dermed blir glede/nytte dårlige målestokker i denne saken.
Til *Pi
og angående det argunentet så har du blitt spurt om man bør slippe dødsstraff hvis man dreper noen som ingen er glad i). Ja, og så glemte du argumentet om at det sparer staten penger, bare at det ikke gjør det heller.
Nei, jeg mener naturlig nok at man ikke bør slippe straff dersom man dreper noen ingen er glad i. I et hevnsamfunn ville vedkommende ikke ha en klan/venner til å utøve hevn på sine vegne. Men jeg mener at staten i mest mulig grad bør være upartisk.
Jeg har også alt avklart at pengebesparelse ikke bør være avgjørende i slike saker.
Ekstra detalj: - Kan i farten kun finne beviser på at de som er mer conscientious innen big five støtter dødsstraff pga sine høye standarder, men poenget vedblir. Man har standarder man vil opprettholde med harde midler.
Sist endret av Realist1; 17. august 2019 kl. 12:09.
Grunn: Fjernet duplikat etter eget ønske.