Hei ja hvor skal jeg starte. For å kunne oppmuntre ts og andre i samme situasjon.

Litt bakgrunnshistorie om meg og mitt rusliv. Jeg er nå 30år. og er på mitt 5år rusfri.

Jeg har litt over 10år med aktiv rus bak meg.

Jeg var selv 15år når jeg oppdaget jeg hadde et rusproblem. Da med hasj dette drev jeg med noen år. Med litt kjøp og salg. Litt mye penger Som førte til en ikke så sunn livsstil dette holdt jeg på med til jeg var 18år. Da hadde dette blitt så stort at jeg prøvde å slutte og inn på rehab. (Klarte ikke å slutte) men klarte å dra på meg avhengighet av benso i tillegg. For uten hasj ble angsten så ille at benso måtte til. Først fikk jeg dette fra lege på resept. Noe som fort gikk over til illegalt bruk.

Holdt på som dette til jeg var 20år da havnet jeg i en stygg motorsykkel ulykke og fikk 7stk stygge brud i kroppen. Som førte til at jeg møtte min godevenn morfin.

Vi kan si det sånn at jeg våknet en dag å da hadde avhengighet fått en helt ny betydning for meg. Ingen avhengighet har gjort jeg har tapt stort på det før jeg møtte herr morfin.

Jeg mistet boligen min. Jeg mistet forloveden min. Jeg mistet barnet mitt. Ja jeg mistet alt.

Og ikke lenge gikk det før sprøyta satt plantet i hånden min. Og etter dette var det ingen vei tilbake.

Jeg husker en sommer hvor det var tørke på morfin på hjemplassen min hvor jeg med vitene vilje satte meg på nattbussen til oslo. Jeg skulle bare hente litt minus å reise hjem. Men jeg reiste ikke hjem igjen.

5år seninere sitter jeg fortsatt på gata i oslo og er bare en av mange slaver for minusen! 25år gammel det var da jeg hadde fått nok nermere 30 overdoser. Hepatitt ned slitt på et sprøyterom. Da bestemte jeg meg nok er faen meg nok.

Men nå er dette altså 5år siden. Redningen min var å komme meg så langt i fra miljøet som mulig. Jeg flyttet til en tilfeldig plass i landet. Var i behandling i 6månder. Fikk oppstart i LAR. Og bosatte meg i en liten bygd hvor jeg ikke hadde tilknytning.og begynnte på null. Traff sakte men sikkert venner. tvingte meg selv ut på fest selv med dårlig selvtillit. Å angst som var helt jevlig. Jeg traff omsider en jente (min nåværende samboer) jeg har tatt opp hobby med biler/motorsykkel å skruing. Så nå deler jeg verksted med to venner!

Jeg vet ikke hva jeg kan si for å hjelpe andre som prøver å endre livet. Men kom dere vekk fra alt som har med ditt gammle miljø å gjøre. Tving deg selv ut i aktivitet ingen dame/venner finner deg innelåst i en leilighet. Men ut blandt andre rusfrie folk. Å utsette deg for det man er redd for er beste medisin det er viktig for tilfriskningen også!

Ja det kan føles ensomt. Trist/umulig men jo mer man er ute å møter folk jo bedre er det. Og hobby er en perfekt arena for å få nye bekjente. Kjæresten min er veldig flink til å tvinge meg ut å jeg trenger det.

Lykke til ts jeg håper du finner noe av dette nyttig. Du må bare ikke gi opp å gå tilbake til miljøet. Det finnes så mange bedre mennesker der ute som er sunne for deg. Og som ex misbruker så ka du tilføre mye fint til nykteren folk også.

Jeg blir så glad når jeg møter folk i bygda som har sett meg rundt om fra jeg først flyttet hit tynn å utslitt og nå når jeg møter di ut så sier alle at di synnes det er flott å se folk klarer det. Det gir selv respekten jeg jakter på og er med på å viske ut den dårlige selvfølelsen vi har med oss fra ruslivet

Mvh Raymond