Jeg kan ut fra det du skriver ikke se at du har vært i noen virkelig psykose. I hvert fall ikke i den forstand man tenker på når man klart vurderer at en person trenger psykiatrisk hjelp. Kanskje du har en mildere psykose med vrangforestillinger (og selv det fremstår for meg merkelig å romantisere slik du gjør), men de gradene av dysfunksjon det innbefatter er så alvorlige for ens velvære, og begrensende for ens kognitive evner, at dine innlegg fremstår i utakt med begrepet du bruker. Det er for eksempel liten til ingen nytte i å være så syk at ens relasjon til seg selv og det utenfor er så forvirret at man ikke klarer å bruke en gaffel og ikke klarer på prosessere inntrykk slik at koherente minner man kan reflektere over i ettertid dannes. Slik kan man bli sittende fast i svært lang tid, uten noen form for kontroll på vei inn eller ut av fenomenet.