Jeg har tidligere, for endel år siden, jobbet som sykepleier på div psykiatriske institusjoner også på lukket avd for div psykosetilfeller.

Jeg endte så absolutt ikke med forestillingen om et perfekt "psykiatrimaskineri", eller at alle tvangsvedtak er for pasientens beste eller ikke skulle vært avsluttet før. (Isåfall må man ha klokketro på antipsykotiske medisiner som behandling og kur (en kur er de langt ifra, iallfall når de blir gitt på tvang og når pasienten stopper å ta medisinene med en gang dem får mulighet) og heller ikke med akseptable bivirkninger).

Ellers har jeg forståelse for, men er også kritisk til null religion og mystisisme snakk - da det åndelige behov til pasienter i psykose ofte er skrikende og godt reflektert i deres psykoser.

Det er dog et vanskelig felt. Enkelte pasienter takket for tvangsinnleggelse etter endt opphold, andre hatet det.

Trådstarter kommer med gode råd for dem som ønsker å slippe ut av "psykiatriens klør". Jeg har et par gamle "kompiser" som har spurt meg om råd etter å ha blitt tvangsmedisinert igjen etc. Løsningen er såre enkel - ikke oppfør deg psykotisk.