Hvorfor har det seg slik at de som føler behov for å bruke livet sitt på skolegang og såkalt "vitenskap" skal kunne bestemme at folk med et høyt aktivitetsbehov er syke, og derfor må behandles med livsødeleggende narkotiske stoffer som sentralstimulerende midler? Har ikke disse menneskene rett til å leve sitt liv på en slik måte de trives med istedenfor å tvinges til å tillegne seg en like høy nærde-faktor som resten av befolkningen? Er ikke dette et brutalt overgrep mot uskyldige mennesker som har like rett på et behovstilpasset liv som alle andre?

Det finnes dessuten nok av yrker som krever mer muskelkraft enn kunnskapsnivå og det er vel grunnen til at vi er skapt med forskjellig transmitterstruktur, så hva er da vitsen med å torturere dem med en gørrkjedelig tilværelse?

Du skriver også at hjernens struktur ikke forandres ved å endre livstil. Denne artikkelen sier noe helt annet. Men det er selvfølgelig ikke nok å bare tillføre stor mengder fettsyrer. Man må også være i fysisk aktivitet mesteparten av dagen og det tviler jeg på er gjort i disse studiene. I tilleg må man avstå fra bruk av alle stimulerende midler som bare gir motsatt effekt i ettertid, også kaffe, sjokolade mm, og det ble vel heller ikke tatt med i studiene..

Du skriver også at mengden aminosyrer ikke øker mengden transmittere, men hvordan kan det ha seg at personer som inntar Tryptophan, Johannesurt mm. får serotonergt syndrom dersom de samtidig bruker serotoninreopptakshemmere? Snakker du her mot bedre viten, eller har du for lite kunnskap på dette området?

Tidligere rusavhengige har også uttalt at å komme i mål etter fullført maraton kan sammenlignes med den beste heroinrus og du burde vel vite at det ikke kun er endorphiner som dannes ved høyt aktivitetsnivå, men også resten av registeret av substanser, dvs. også Dopamin og Serotonin som inngår i mekanismen man bruker til medisinsk behandling av adhd-pasienter.

Dersom man i tillegg ser på den enorme bruken av medisiner til andre personer som sliter psykisk, så skjønner man at noe er galt. Professor og overlege Fred Holsten sa til meg en gang at de hadde gjort et forsøk på hans klinikk, og da viste det seg at mosjon hadde bedre effekt enn medisiner, men allikevel fortsetter de bare med den samme galskapen, helt uavhengig av hvor mange tragiske skjebner som kommer fram i nyhetsbildet med jevne mellomrom. Før i tiden ble slike pasienter sendt ut på gårder for å arbeide og flesteparten ble friske, mens nå for tiden blir så godt som ingen friske av dem som har fått medisinsk behandling i psykiatrien.

Mitt råd til trådstarter er derfor at medisiner er det siste man bør forsøke. Dersom man prøver med medisiner i første omgang, så er løpet kjørt og det kan bli svært vanskelig å komme seg ut av det igjen..