Har vært myeeeeee ute i verden. Opplevd masse, opplever noe nytt hver dag. Som jeg har sagt så er jeg glad i livet, men er døden som skremmer meg.

Vil ikke si for mye om hvor i verden jeg har vært, eller kanskje til og med er nå, for å bli gjenskent av bekjente.

Men du kan vel si at jeg er under 30 år gammel og tilbringt 5 år i utlandet på reisefot. Skutt med RPG i Cambodia, røyket opium i Laos, vært på safari i Sør Afrika, gått gjennom en "favela" i Brasil... Og mer.

Prøver ikke skryte men du sier jeg må ut i verden, jeg har vært, og er ute i verden

Er 35+ grader i skyggen året rundt her jeg er nå.

Jeg vet ikke mer enn noen andre om døden.

Men jeg vil da tro at det er som "før du ble født". Altså, det blir ikke svart, men det blir bare ingenting.

Jeg kan vel legge til at engang når jeg tok ketamin og havna i k-hullet så var jeg så dypt nede i hullet at jeg trodde jeg hadde overdosert og dødd, og jeg godttok at jeg var død. Etter den opplevelsen hadde jeg ikke dødsangst på ca 1 mnd.

Men kan ikke drive å havne i khullet hele tiden for å slippe dødsangst.

Som jeg har sagt 2 ganger allerede i tråden: Jeg lever et bra liv, det er bare det med døden som skremmer livskiten ut av meg.

Kan vel også nevne at jeg ikke tar "drugs" hver dag, forutenom valium for angst. Går som regel 3-4 uker mellom hver gang jeg tar noe annet, og ja jeg vet at "drugs" ikke akkurat gjør angsten bedre Klem og kos