Hei

Jeg har en kompis som elsker å prate om seg selv, detaljerte historier som har skjedd som skal være morsomme, så er de ikke det for han bruker så lang tid på det og så ofte at det blir kjedelig å høre på, jeg får nesten aldri komme til i samtalen, og hvis jeg gjør det tenker jeg bare på neste gang jeg blir avbrutt.

Når jeg snakker, føler jeg at mine ord ikke betyr noe siden han avbryter meg halvveis, og om jeg er lei meg en dag og ikke har det så bra og forteller om det, så avbryter han meg i telefonen og sier han må stikke helt plutselig, dette skjer ofte og det begynner å irritere meg veldig.

Av og til får jeg prate, men han virker ikke interessert i å engasjere seg, han er bare en dårlig lytter, i motsetning til meg som hvertfall ikke avbryter når noen snakker. Og han kan aldri ha pauser i en samtale, jeg syns det er behagelig med litt silence, men det virker som han blir flau/nervøs med en gang det blir stille.

Hvordan kan jeg konfrontere han uten at han blir lei seg?