Det går litt bedre nå, tror jeg, til noen som kanskje lurer...

Jeg prøver å tenke positivt hver dag, og ikke ruse vekk livet mitt og følelsene mine. Det er ikke lett med bare to venner som begge ruser seg, men det går. Får alltid i meg noe tull innmellom, men ikke de værste tingene/festene.

Holder meg mest i ro alene, og er en del m de to vennene mine. Jeg er så glad jeg ikke drikker alkohol(og røyker sigg, jeg vaper). Det må være sykt vanskelig å stå imot dop/øl rett fra rema liksom når man er alene og deppa.

Det er mangelen på dame som er det værste for meg i bunn ogg grunn, det at jeg ikke tror på at jeg noen gang får det til svir som f. Har alltid vært alene nesten. Men laget en egen tråd om det. Fikk noen råd, men hva skal folk si... Det er ikke bare bare det der for en med asperger syndrom/autisme.

Takk vist noen leser dette og eller bryr seg. Jeg er glad jeg lever uansett hvor tøft det er i perioder. Likevel tenker jeg hvordan det hadde vært uten meg i verden, bedre eller værre? Jeg får aldri vite det likevel. Jeg tror ikke jeg hadde turd å drepe meg til syvende og sist.

s