Den fysiologiske avhengigheten som oppstår av cannabisbruk er såpass lite alvorlige at jeg vil påstå at man nesten aktivt må gå inn for det før man klarer å være på kjøret av det. Og tilogmed da syns jeg det blir litt komisk og påstå at en er "på kjøret". Personlig når jeg hører den setningen bli brukt om noen, så ser jeg for meg både uteligger-status, opiat abstinenser, mentale sammenbrudd og hele pakka.

Kanskje hvis det er snakk om noen under 20år, som fremdeles bor hjemme hos mor og far og som ikke har noen ting på stell og som gir faen i både jobb og skole. Men tilogmed da vil jeg faktisk heller si at personen bare er jævlig uanvsarlig og lat. Eller kanskje det bare er jeg som har for høy terskel for hva det vil si å være "..på kjøret"?