Kanskje du skal oppsøke profesjonell hjelp da?
Om det er så alvorlig som du skal ha det til så vil det være en bedre løsning en at du bare skal drite i alt og alle.
Det vil også være lettere for din far å tro på at du faktsik sliter psykisk om du har papirer på at du gjør det.
Altså om han ikke tror på det du forteller han.

Av erfaring vet jeg at fedre gjerne ikke er de beste å snakke med slike ting om, som oftest vet de ikke, har ikke noe svar på det eller sier at alt løser seg til slutt og at det vil gå over.

Det er desverre ikke alltid tilfelle og da kan det være greit å ha noen andre du kan snakke med som forstår litt mer av dine tanker.