Stakk av hjemmefra et par ganger som kid; en hel dag da jeg var ca. 13 (ble funnet av onkel på bussholdeplass) og fem-seks dager da jeg var 16 (bodde hos kompis, men ringte hjem en gang om dagen og sa jeg hadde det bra før jeg la på - dro frivillig hjem). Begge hendelsene var til stor hjelp for en kid med superstrenge foreldre. Sinnet mine foreldre hadde hatt før rømningene, var erstattet med lettelse og fryd når jeg kom hjem. Etter andre gangen sluttet foreldrene mine å prøve å bestemme over meg, og lot meg dra hvor jeg ville og være ute så lenge jeg ville - de visste at jeg ellers bare ville rømme igjen. Det er nok ikke alle 16-åringer som vil ha godt av slik frihet, men jeg angret ikke da, og heller ikke nå i voksen alder.