Syntes du (TS) fremstår som en reflektert person med mye selvinnsikt, det er en kjempefordel når du i tillegg er utpreget emosjonell. Kjenner en bunch med emosjonelle folk som er totalt blottet for evnen til å tenke selvstendig, mange av disse menneskene er usikre og godt ute å kjører psykisk. En del av dem er b.l.a konspirasjonsteoretikere, høyre-ekstreme eller har annet å unnskylde med når det kommer til hvorfor dem føler som dem føler om verden rundt seg. Det her veldig off-topic og 100% basert på subjektiv erfaring, men følte uansett for å ta det med, da jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Syntes det du gjør om å skrive ned tankene dine er en veldig smart ting, det hjelper det å komme mer i kontakt med følelsene dine og evt bearbeide dem. Utifra sånn du beskriver kjæresten din, så tenker jeg at han er jævlig heldig. Det er sånn jeg skulle ønske at kjæresten min beskrev meg på et forum. Det virker som om du ser han for den han er, og setter pris på at han utfordrer intellektet ditt. Er det kanskje sånn at du føler det ikke gjengjeldes? Det viktigste for meg i et forhold er at jeg føler meg sett, hørt og ikke minst elsket for den jeg er. Hva er viktig for deg?

Fortsett i hvertfall å kommunisere med kjæresten din, si hva du føler og hvorfor(hvis du vet). Hvis han avfeier følelsene dine er han dessverre en dust, det å utfordre dem, og stille spørsmål ved dem er en annen ting. Det er nok ikke alt du kan forvente at han skal ha forståelse for, men han bør i hvertfall prøve, og respektere at du føler som du gjør. Å forvente at han skal unngå kontakt med folk du ikke liker, vil han nok verken ha forståelse for eller respektere. Det betyr uansett ikke at dere ikke trenger å prate om det, men det kommer liksom til et punkt hvor det er ferdig snakka, og det er opptil deg og gjøre ned med hva du føler om saken. I en alder av 21 år, så syntes jeg du fremstår som jævlig oppegående, og det syntes jeg du skal ta med deg når du reflekterer over følelsene dine.