Sitat av
vidarlo
Så du bruker det at det finst data om psykiatrien som argument for at vi skal diskutere anekdoter? Eller kva er poenget ditt? Det er jo nettopp det eg skriv: å diskutere ut frå ei anekdotisk, einsidig forteljing er ikkje interessant. Det VG samla var dokumentasjon, og ei samanstilling. Det er åpenbart at det har ein heilt anna posisjon enn ei enkeltforteljing?!
Det at ein person føler seg urettmessig behandla i psykiatrien vil ikkje sei at psykiatrien nødvendigvis har gjort en feil. For det er ei subjektiv oppfatning. Eg forstår heilt ærleg ikkje kor du vil.
Brukerforteljinger kan absolutt vere eit verdifullt innspel til helsevesenet, men å diskutere helsevesenet på bakgrunn av ei enkelt brukarforteljing er meiningslaust. Du har åpenbart personlege erfaringer, og eg skal på ingen måte hevde at du tar feil - men det er eit elendig utgangspunkt for diskusjon, fordi dine oppfatninger grunnleggande er subjektive, og fordi du faktisk er ein av ein del tusen som er innom helsevesenet.
Jeg mener man bør lytte til pasienters historier, psykriatrien er jo faktisk stort sett en tjeneste for pasienten, i hvert fall i de tilfellene hvor pasienten ikke er en fare for andre.
Det vi diskuterer her er jo først og fremst opplevelsen til "loophole" og den etiske problemstillingen ved tvangsinnleggelse og annen behandling. Man trenger vel ikke å ha en doktorgrad i psykriatri for å diskutere det? Man kan vel stille spørsmål om etikk i krigføring uten å ha militær utdannelse, eller stille spørsmål ved straff i rettsystemet uten å være dommer.
Husk at psykriatrien lobotomerte psykisk syke i Norge mellom 1947 og 1974, da var lobotomi den moderne og beste behandlingen. Han som "oppfant" lobotomi fikk til og med Nobelspris i medisin.
Folk så jo at pasientene ble alvorlig skadet av behandlingen, men det kan jo tenkes at de trodde legene visste best?
Om hundre år kan det være våre etterkommere som ser tilbake med grøss på vårt moderne helsevesen.
Ikke misforstå meg nå, behandlingsopplegg og må selvfølgelig alltid sys sammen av fagfolk. De har tross alt en lang utdannelse, den beste kompetansen og et ansvar for liv som jeg får helt angst bare av å forestille meg å måtte ha selv.
Men vi må kunne stille spørsmål ved alle typer tvangsbehandling eller andre problematiske behandlingsformer selv om vi ikke er leger selv.
Husk at media kan være siste sjanse for mange som blir utsatt for overgrep i regi av staten;
barn i barnevernet/barnehjem
psykriatrien
rettsvesenet/justismord
eldre
helsevesenet generelt
De fleste får heldigvis den hjelpen de skal ha, men jeg synes absolutt alle fortjener å bli hørt uansett, og at man må tørre å stille spørsmål ved saker selv om man ikke er ekspert.