De er motparter i den forstand at de er to stikk motsatte metoder for å nå konklusjoner om hvordan virkeligheten fungerer. Vitenskap dreier seg om nøysommelige logiske argumenter om empiriske data, hvor man konsekvent forsøker å motbevise hypoteser, både egne og andres. Religion konkluderer på bakgrunn av påståtte åpenbaringer og dogmer. Skeptisisme er bærebjelken i vitenskap; og skeptisisme dreper religion.

De er også motparter ved at de ofte i praksis kolliderer i konkrete påstander. Man har vanlige kontemporære temaer som evolusjon, universets alder, abort og stamcelleforskning; nærmere middelalderen dreide det seg om blant annet kjetteri, heksekunst, jøder, dyrs subjektivitet og solsystemets mekanikk; og det er også en rekke implisitte påstander om historie, biologi, kjemi, fysikk, medisin og andre vitenskaper i kristusrelaterte forestillinger og dogmer om jomfrufødsel, oppstandelse, helbredelse av syke, omdannelse av vann til vin, gåing på vann også videre.

Dersom du definerer "sunn" som "uten negative konsekvenser", som du etter alt å dømme gjør, er dette på mange måter en meningsløs påstand. Problemet er at man anerkjenner en epistemologi, en metodikk for konklusjoner om virkelighetens virkemåter, som er totalt uten mulighet for feilkorreksjon. Det er ingen metode innebygd i hvordan man ender opp med en "sunn religiøs tro", som forhindrer en fra å ende med et sett religiøse overbevisninger som hører hjemme i Islamsk Stat. Og når den religiøse troen selv gjerne er grunnlag for bedømmelsen av hva som er negative konsekvenser, vil det, om mulig, gjøre kriteriet enda mer meningsløst. Dersom du er hellig overbevist om at det er Guds vilje at homofile skal kastes fra høyhus, så vil praktiseringen av dette etter din egen forståelse være et utslag av "sunn religiøs tro".

Og om du ikke ser problemet med dette, så vil jeg påstå at du har et problem selv.

Om man er allmektig er allvitenhet bare et innfall unna.