Det er klart at enhver religion innebærer å tro på noe utenfor logikk og naturlover, med det betyr ikke at man nødvendigvis ikke anerkjenner at universet rundt oss styres av logikk og naturlover. De aller fleste religiøse jeg kjenner anerkjenner det (det finnes noen pinlige unntak). Den religiøse biten handler om at de mener det finnes et annet aspekt, en dimensjon i livet eller hva man skal kalle det, som man ikke kan avdekke med naturens regler, fordi det ikke tilhører naturen. Det er overnaturlig. Ingen oppegående mennesker ville finne på å bruke overnaturlige/religiøse forklaringer på fenomener i naturen. Eller omvendt, for den saks skyld. De er ikke religiøse fordi de ikke forstår hvorfor det lyner, liksom. De har samme oppfatnig av naturen som andre, men så har de en opplevelse av at eksistensen rommer noe mer enn natur. Jeg kjenner faktisk en professor innen realfag som har sett gjenferd. Det er jo totalt skrullete i min bok, men han er en dyktig fagperson og en rasjonell, tenkende mann. Han er ikke en idiot som cherrypicker naturlover som det passer ham. Han har noen opplevelser i livet som han mener går utenfor den tolkningen. Jeg personlig tror ikke han har sett noe gjenferd, men jeg avskriver ham ikke som en irrasjonell tulling for det.

Er man en intellektuelt nyskjerrig person så tenker jeg at det er naturlig å lure på hva folk bygger overbevisningene sin på. Det er jo interessant å forstå noe om hvordan milliarder av folk faktisk tenker, og ikke minst høre hvordan de stiller seg til motargumenter. Det er i alle fall min innskytelse. Men det lettvinte alternativet er selvsagt å bare anta at de alle sammen er idioter og sky dem som pesten.

Dette er altså ikke et innlegg for å underslå problemer forårsaket av religion generelt, men slå et slag for å møte og høre på folk i stedet for å løpe fra dem i frykt for at de ikke skal passe inn i stereotypien vi vil ha dem i. Det tror jeg hadde løst mange problemer gitt.