Stian har bare fått en spesifikk funksjon ødelagt, nemlig hukommelsen. Bortsett fra det, så er hjernen hans det samme intrikate mønsteret av koblinger som det ville vært om han ikke slo seg i hodet. Det er dette unike mønsteret som er Stians bevissthet/selv.

Stians bevissthet er ganske forandret, men det er normalt at folk forandrer seg hele tiden. I Stians tilfelle skjedde det bare større forandringer på kortere tid. Hvilket poengterer det jeg sa om at du ikke er helt den samme nå som for ti år eller et sekund siden, og at alle tidligere versjoner av din bevissthet er ikke-eksisterende og ikke kan oppleve deg her og nå. Den Dongerino som går inn i portalen kan ikke gå glipp av opplevelsen av å komme ut igjen, for hans tid er uansett over. Det er det samme for ham hvilket legeme som huser bevisstheten hans etterpå. Hukommelse funker bare baklengs.

Det er falske minner fordi bevisstheten din ikke har opplevd det før, den bare dikter det opp der og da. Ikke fordi atomene i kroppen din ikke har vært i flyvåpenet. Det er som om jeg skulle si at jeg ikke har gått på barneskolen, fordi cellene i kroppen min er byttet ut siden den gang.

Et spørsmål til: Når alle funksjoner i hjernen din opphører, la oss like godt si at hjernen faller fra hverandre i en haug av atomer. Er det noe igjen av din bevissthet/ditt selv i den haugen med atomer? Når disse atomene etterhvert blir til andre ting, for eksempel trær, blomster, karbondioksid i lufta... er rester av din bevissthet med på ferden? Eller opphører selvet ditt å eksistere når prosessene i hjernen stanser og informasjonen er borte?