De 150 millionene plager meg ikke så veldig; det er småpenger. Men jeg forstår ikke hvorfor det skal være så mye vanskelig for en stortingsrepresentant å skaffe seg relevant jobb senere at det er rimelig å gi disse en gunstigere ordning enn alle andre. De ser jo selv egne erfaringer som jobbsøkere og vet sikkert at noen sliter - greit nok. Men ser de resten av folkets utfordringer med å skaffe seg arbeid med samme øyne? Det virker ikke slik. Og det er et problem.