Er fullstendig klar over at det ikke står på pengene. En havner helt i sin egen lille verden der en står, hvor alt annet blir ubetydelig. Selv økonomien blir satt til side som du selv sier, selv om du er fullstendig klar over akkurat hvor mye du har spilt bort og hvor mye en har igjen, burde en ikke bli "overrasket" når det er tomt for penger, men som du sier, det er da en får realiteten slengt i trynet. Jo, det er den følelsen og spenningen en opplever rundt det, den er skummel farlig. Kanskje den er god, men det er også den som gjør at en blir skrapet på kontoen, blir deprimert og alt det andre som er nevnt tidligere.

Hadde du sagt at det kun var pengene som gjorde det og at du ikke hadde den "følelsen" når du spiller ville jeg sagt at kontrollen hadde vært mer innenfor rekkevidde.

Den følelsen som du snakker om er utrolig vanskelig å beskrive. Det beste jeg kan sammenligne det med (uten å ha forsøkt noe av det) vil være en ekstrem sport. Er det spenning en vil ha vil jeg heller anbefale strikkhopp, fallskjermhopp eller noe lignende. Risikosport? Her kan en mene hva en vil, uten noen form for kilder i det hele tatt tror jeg dødstallene på hver av disse ekstremsportene er lavere enn hva dødstallene er på spilleavhengige.

Så spørs det hvor langt en må dra det. Må en helt til ekstremsports nivået får å tilfredsstille den følelsen eller holder det med å øke nivået på spenning i hverdagen ett hakk eller to? Ville nå gitt det ett forsøk, prøvd å finne en "erstatter", en har jo ingenting å tape på det. Selv ikke penger