Jeg har gamblet. og jeg har gamblet mye. Hva er det du lurer på? Ser du er ute etter motivasjon, men dessverre kan jeg bare bidra med depresjon.

Alle de nærmeste rundt meg var klar over at jeg gamblet. Hadde jeg satset penger og tapt, og hvis jeg deretter ble spurt om jeg hadde spilt sa jeg som den løgnhalsen jeg var at det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort. På lønningsdagen kunne jeg ta ut pengene av kontoen nesten før de var inne for å spille de vekk. Problemet er jo at de rundt en forventer at en har penger. I alle fall på lønningsdagen? Da er det bare å si hva de vil høre? Har du pengene til husleia denne måneden her slik at den blir betalt? Joda, må bare vente litt fordi... Løgnene og unnskyldningene er mange, men sannheten kommer for en dag. Spørsmålet er hvor liten og bedriten en føler seg etter alle løgnene er levert, og da sannheten kommer frem.

Regninger som skulle betales ble ikke betalt. Gikk til inkasso. Alle inkasso brev gikk med tid og stunder heller bare rett i søpla. At en må pratisk talt "gjemme" seg for huseier fordi en ikke har råd til husleie fordi den har en gamblet vekk...

At en blir sint på seg selv? Helt klart. Hvorfor ikke? Nå har en vært en slik idiot å klart det igjen. Først kan det føles som ett adrenalin kikk på kroppen. Deretter kan en få veldig depressive tanker som at en ikke skulle vært på denne planeten i det hele tatt...

Jeg var spillavhengig i mange år. Var så langt nede at jeg fikk både avsmak fra å gamble og meg selv. Så totalt avsmak at jeg sluttet på dagen å spille. Vet at jeg har blitt nevnt hos GA (anonyme gamblere), hvor en av de som har vært der lengst sier det at han ikke har hørt om noe slikt tidligere. At det bare er en som sluttet en dag å gamble. Så vil tro at det ikke er så "normalt".

Men en ting skal jeg si. Du verden for en frihetsfølelse det er å ikke ha det "jaget" over/på seg hele tiden. Slippe alle løgnene og faktisk kunne kontrollere økonomien. For å ikke snakke om alle de negativitetene, og sinnet som en oppretter mot seg selv som praktisk talt ramponerer en manns liv totalt.

Skal ikke komme med forslag på hva du skal gjøre. Skal heller ikke si at du ikke skal spille. Du kan heller stille deg de spørsmålene: Hvilken person vil jeg være? Og hvordan vil jeg ha det her i livet? Vil jeg være en som "nyter" livet eller en som "straffer" seg selv? Skal jeg drive med løgn eller skal jeg snakke sant? Har jeg lyst til å betale regningene mine eller har jeg lyst på innkasso? Skal jeg prøve å dekke over problemet ved å bare si til meg selv at det ikke er noen økonomisk krise slik at det på en måte er mer "godtatt" at jeg fortsetter å spille? Har jeg det godt her jeg sitter akkurat nå?

I mitt tilfelle var det en som nevnte det at det kunne være mangel på fart og spenning her i livet som kunne være årsaken til det. At jeg da fylte opp ett "tomrom". Som en erstatter for noe annet eller hva en måtte ønske å kalle det. Dette hadde jeg trua på (i og med at jeg i tillegg slet med angst) samtidig som at jeg var så langt nede var det som fikk meg ut av det. Ut av driten. Det er det det er, drit, rett og slett. Livets bunnslam kan en kalle det, når det kommer til tanker og følelser rundt det. Da er det ikke personer som er beskrevet men følelsene og tankene en sitter med, som jeg her prøver å sette ett passende navn på.

Hva skjer den dagen advokaten er ute av bildet da? Greit at pengene hans blir forvaltet men det vil ikke si det samme som at problemet har forsvunnet.