Jeg har siden slutten av mars i år gått ned fra 106 kg til rundt 89 kg, så jeg har gjort akkurat det du tenker. Her er min graf:



Jeg kunne garantert gått ned mye raskere, men jeg har omtrent ikke trent og jeg har gjort mye sosialt med god mat og drikke i helgene.

Folk er forskjellige, og jeg skal ikke påstå at jeg har en fasit for alle, men jeg kan jo fortelle hva som har funket for meg.

• Lær deg energiinnholdet i forskjellig mat! Å ha et forhold til næringsinnholdet i mat gjør at du enklere kan ta fornuftige valg. For meg hjalp det å logge og veie maten de første ukene for å få et forhold til maten.
• Spise ofte og lite er ikke det eneste som fungerer. For meg så har jeg stort sett bare spist lunsj, middag og lett kveldsmat, og kanskje en Skyr som mellommåltid hvis jeg ble sulten.
• Rema under 100-lappen er ikke dummen. Jeg har ikke trykket i meg proteiner og laget et makrobudsjett. På hverdagene har jeg spist normale, sunne middager fra Rema av typen laks, kylling og rent kjøtt. Tilbehør har vært potet/ris, mager kesam og grønnsaker. PS: Å ha frosne grønnsaker (f.eks. brokkolimiks) i fryseren gjør de mye enklere å spise masse grønnsaker til middagen.
• Kroppen min tåler kaloriunderskudd veldig godt. Etter et par dager med "sug" så merker jeg at kroppen blir vant til lite næring og det fungerer veldig fint. Blir jeg sulten, så er det ikke nødvendig å hive i seg masse mat, jeg merker at kroppen reagerer svært kjapt på et normalt mellommåltid.
• Å drikke mye vann hjelper på sultfølelsen. Men er jeg skikkelig sulten, så spiser jeg uansett.
• Rutine i hverdagen hjelper. Jeg har stort sett spist til samme tider/situasjoner på hverdagene og spist ganske mye det samme. Da slipper jeg å bruke så mye tid å tenke på "hva skal jeg spise nå" og på den måten slippe å gå på en smell.
• Spiser jeg en stor middag greier jeg å skippe kveldsmaten. Kanskje et dårlig tips, men for meg så var det langt enklere å spise desserten hvis jeg var på middag hos mormor en tirsdag og heller skippe desserten, enn å måtte si nei til dessert. Da ville det fort blitt trist å leve på kaloriunderskudd.
  
  Det er sikkert mye annet jeg har gjort også, men dette er i alle fall det jeg kan komme på at har fungert for meg.