Sitat av
Gelémannen
Dette er noe av den vanskeligste, og kanskje mest problematiske reaksjonen mennesker får av slike opplevelser. Jeg snakker da om hevnlyst.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid følt at det var min rett til å ta hevn over noe jeg opplevde som urettferdig. I senere tid har jeg mimret tilbake, og kan i grunn aldri huske at det har gitt meg noe annet enn mer hat, både ovenfor meg selv og personen jeg hevnet meg på samt uendelige rasjonaliseringer for hvorfor jeg gjorde det rette.
Voldtekt, drap og lignende overgrep avler en hevnlyst jeg garantert aldri har følt på selv, men jeg kan relatere til den grunnleggende emosjonen.
Det kan være en god øvelse i å vente med å reagere på noe slikt til følelsene har minsket i intensitet da de kan gjøre deg blind i øyeblikket.
Prøv så å tenk rasjonelt. Vil hevn fjerne det som har skjedd? Nei. Vil hevn tilføre noe som helst positivt? For andre enn deg selv, mest sannsynlig nei.
Takk for at du deler din erfaring med meg, jeg er en person som aldri blir sint, hater ingen og ser nesten alltid det beste i noen.. Veldig negativt til tider da folk kan dolke meg i ryggen.. Men jeg har lært av det, og nå som jeg har latt det gått litt tid så ser jeg selv at å hevne meg ikke er løsningen, og at det vil bare påføre meg mer vondt..
Men ja, det er en veldig skummel sinnstilstand jeg havnet i den kvelden. Og som tidligere sagt så vet jeg ikke hva jeg ville gjort om jeg hadde sett personen..