Sitat av
KJF93
Gelemannen, jeg har slitt mye med deprisjon og angst er begynt og bli et faktum, men jeg velger og ikke la det stoppe meg, trolig var det derfor jeg også tø til narkotika tidligere i livet, men jeg bestemte meg for at dette er ikke meg.. Ja det var vanskelig og klart jeg savner det fra tid til annen og ta en joint og bli stein, men det er ikke verdt det. noe av biasen min mot narkomane er vel også en "frykt" utvikling fra og ha vokst opp med en voldelig narkoman far som på en eller annen måte hadde foreldreretten til meg, mine første 11-12 år.
jeg forstår hva du sier, men etter og ha tilbringt mye tid med narkomane venner, som tidlig ungdom, så har sympatien forsvunnet veldig. dette er ikke hasj røykere vi snakker om, disse er pilleknaskere, colahuer, amfetamin tweakere og til slutt heroin junkier. de valgte selv og ta hardere og hardere narkotika alle sammen.
Og det applauderer jeg deg for, men denne evnen til å ta seg sammen er nok ikke like sterk for alle. Genetiske trekk er også en viktig faktor her, og jeg føler vi mennesker ofte tar det for gitt at vi har 99% fri vilje.
Angående det at vennene dine stadig eskalerte til sterkere stoffer kan jo ha noe med å finne den ultimate virkelighetsflukten da de mildere stoffene slutter å virke for dem pga toleranse.
Jeg mener bare det er bedre å anerkjenne dem som likeverdige mennesker selv om de ikke har like sterk viljestyke som deg.
Å beskrive dem som mindreverdige gjør det bare vanskeligere for dem å søke hjelp.