Har ikke lest kommentarene, bare hva OP skrev.

21 år gammel Røyka siden jeg var 16, med noen pauser innimellom.

Siste 2 årene har det vært mye røyking, med røyking hver dag, hele dagen (etter jobb) i opptil 3 måneder i i slengen i perioder.
Er en stoner by heart, har ikke prøvd noe annet utenom kokain en gang i spania.

Kjenner meg igjenn i en del av det OP skriver. Ikke det med negativ rus (hjertebank, angst osv..).
Jeg merker at hvis jeg IKKE er innrøyka, så får jeg jævlig lett noia under rusen, aldri edru. det kan være alt i fra et ukjent nummer som ringer meg, til at jeg ikke tørr å snakke med bekjente som ikke vet jeg røyker.
Når jeg er innrøyka derimot (røyka en uke i strekk+) så er ikke noe av det jeg nevnte ovenfor et problem.

I periodene jeg røyker mye så blir jeg mer giddeslaus, vil ikke vær med folk så mye, og svarer sjeldent/tregt folk som skriver til meg på feks. facebook.
Har også merket at jeg faktisk blir ganske deprimert. Dette er ikke under rusen, men stort sett hele tiden ellers. Jeg kan sitte å se ut av vinduet å tenke "hva faen gjør jeg med livet mitt", "Hvor ufattelig kjedelig det er, ingenting å gjøre" (gidder ikke kontakte vennene mine, går bare å tenker på å få skaffet shit igjenn)
Merker også at språket mitt blir dårligere når jeg er innrøyka. Sliter for eksempel med å forklare ting. Jeg begynner å forklare midt i "historien", åsså fomler jeg med ordene, så må jeg begynne å forklare på nytt flere ganger. (skrev det litt overdrevent for å få fram poenget, er ikke et reelt problem, eller slik at noen merker det)
Har også lagt merke til at jeg ikke er like flink å snakke med mennesker, vet ikke helt hva jeg skal si/hva jeg skal snakke om.
Hvis jeg først har tenkt at "i dag skal jeg røyke", da kan du ta deg faen på at jeg gjør HVA som helst for å få tak i røyk. Om jeg må kjøre 5 timer i bil for å få skaffa, ingen problem, det gjør jeg glatt!
Mine prioriteringer:
-hasj
-regninger
-mat
Dette er farlig, og det er jeg heldigvis klar over selv. Jeg sjekker ikke engang bankkontoen før jeg kjøper. Min tankegang er slik at hasjpenger har jeg ALLTID, 1200kr på kontoen? kjøper for 1000, så tar jeg konsekvensene senere, fordet om jeg vet mobilregninga på 400,- skal betales 3 dager senere.

Hvis jeg ikke er innrøyka, (fra innrøyka tar det ca 2 uker til jeg blir "normal"), så er jeg derimot en veldig sosial person som elsker å henge med venner, har alltid hatt mange gode venner. Merker faktisk at depresjonen går over allerede 3-4 dager etter jeg ikke har røyka.

Nå har jeg snakket endel om de negative sidene hasj har på meg, og som en stoner så er det viktig å være klar over disse tingene, og ikke bare ignorere de.
Heldigvis har jeg ekstremt snille foreldre som låner/gir meg penger når jeg har fucka opp økonomisk (uten at de nødvendigvis vet at det er pga hasj)

Jeg er en vanvittig sta person, det har jeg hørt i alle år, jeg får til det jeg vil! Min største svakhet er hasjen, der skal jeg innrømme at jeg må virkelig bestemme meg for å roe ned, nytter ikke gå halvhjertet inn i det, slik som jeg kan gjøre med stort sett alt annet i livet og fortsatt klare det.

Alt i alt så mener jeg cannabisen er guds gave til menneskeheten. Er en stoner og kommer alltid til å være det!
Den har forandret meg så mye som person i en positiv retning (føler jeg vertfall). Før var jeg en ganske voldelig person, skulle alltid "lekesloss" med andre, gjorde ramp hver dag nesten.
Etter jeg begynte å røyke så roet dette seg noe helt vanvittig, og ja det har selvfølgelig noe å gjøre med at man blir eldre og modnes, men hasjen har vært en stor faktor der!
Kan også si at hasjen har rett og slett forandret tankegangen min på det meste. Jeg er ikke i nærheten av så fordomsfull som jeg var blant annet. Vil mennesker godt, og prøver generelt å være et godt og hyggelig menneske.

I guess what im trying to say is: røyk med måte folkens!

Så vil jeg gjerne ha noen innspill på det jeg skal skrive nå, hvorfor er det slik osv..:

Som sagt så har jeg røyka en del, selvfølgelig langt fra så mye som dere veteraner. MEN jeg er ikke avhengig av hasj, tro det eller ei.
La meg ta et eksempel:
Bodde i en større by i nord-norge i 4-5 måneder for godt over et år siden. Da røyka jeg og bestekompisen min hver eneste dag, hele dagen. Jeg hadde spart opp penger, så gadd ikke skaffe meg jobb, så det var bokstavlig talt røyking fra jeg våkna til jeg la meg. Og dette pågikk i hele perioden jeg bodde der.

Så bestemte jeg meg ganske plutselig for å flytte hjem til famillien. Da tenkte jeg som så: okei, ingen røyking når du kommer hjem, du trenger en pause.
Fra dagen jeg kom hjem, tenkte jeg ikke på hasj, ikke i det hele tatt. Det streifet ikke tanken å dra å kjøpe engang, ingen psykisk eller fysisk form for abstinenser what so ever. tok kanskje 3 måneder før jeg røykte igjenn.

Hvordan er dette mulig? Bestekompisen min og andre jeg kjenner får abstinenser etter kanskje 3-4 ukers røyking. svette hender, tenker på hasj hele tiden osv..
Jeg har konkludert med selv at det kan være fordi jeg røyker på grunn av at jeg liker rusen, og vil chille med en joint hjemme mens jeg koser meg. Ikke fordi jeg prøver å kommer meg unna hverdagen, er deprimert eller noe sånt.. Tror vertfall det er litt av grunnen, hva tror du?

Hyggelig om du har lest hele innlegget mitt og tar det tiden til å tenke litt på det jeg nevnte ovenfor. Peace

Du lurer deg selv når du påstår at du ikke er avhengig... been there done that. Jeg får inntrykk av at svært mange cannabisfrelste går gjennom en fase med avhengighet, sikkert pga. stoffet er relativt harmløst ifht. mange andre rusmidler. For all del, cannabis er ikke det verste å være avhengig av, men før eller siden vil du gå lei av den tåpelige pengebruken din og den etterhvert kjedelige rusen. Cannabis er i min mening mye deiligere når man nyter det med måtehold. Typ et par ganger i uken eller gjerne sjeldnere. Lykke til!