Sitat av
Provo
Dette sier ikke imot noe av det jeg har sagt. Det er en grunn til at de formelle båndene mellom AQ og Nusra må brytes for å øke sannsynligheten for å oppnå disse alliansene.
Aha, da er det vel bare å fortsette og fyre på at AQ er svekket pga denne brytingen av formelle bånd, selv om de er objektivt og empirisk sett bare blitt mektigere siden 2003.
Du har tydelig begynt å svare før du har lest innlegget, for dette har jeg allerede forklart.
Jeg tror nok det hadde vært lettere å "forklare" bedre istedenfor å hoppe til slike konklusjoner, jeg er tydeligvis ikke overbevist.
Vel, det var jo bare halve setningen. "Nå kan … vesten … fritt fram støtte det nye Jaysh al-Fath med mindre diplomatisk bråk, ikke for å nevne at det blir vanskeligere for USA og Russland å samarbeide når det kommer til Nusra-spørsmålet.". Det er to påstander her, som begge later til å bli direkte motsagt av offentlige uttalelser som kom umiddelbart etter bruddet, som sier at absolutt ingenting har forandret seg. De er på den samme terrorlisten og er det samme målet for både russiske og amerikanske bomber.
Oja, det er to påstander så da betyr det
egentlig at jeg sier at USA kommer til å støtte al-Nusra. Du skjønner vel at du ikke kommer noen steder med en såpass elendig forsøk på å lese det du selv vil lese ut av argumentet, eller?
Først og fremst, så er Nusra en del av Jaysh al-Fath nå. Og uansett om USA og Russland fortsatt kan bombe Nusra, så kan ikke USA bombe dem under Aleppo-offensivene der de samarbeider med de "moderate halshuggerne" USA er mer glad i. Dette, blant andre faktorer, er hva som tillot terrorgruppene å ta over enorme territorier innen Aleppo den siste måneden. Inkludert sementfabrikken og artilleriskolen som har satt under Bashar's tommel i flere år.
Jeg vil påstå at det blir lettere for deg om du slutter å fiske etter det du vil lese og heller følger med på det som faktisk blir sagt.
Dette gir overhodet ingen mening.
Så klart ikke. Sitatet jeg svarte på ga ingen mening.
"So I say that, in general, our concern is that our umma unites either under the Words of the Book of God or His Prophet, and that this nation should establish the righteous caliphate of our umma …" – Osama bin Laden i intervju med al Jazeera i 2001.
"[AQIS] is an entity that was formed to promulgate the call of the reviving imam Sheikh Usama bin Laden, may Allah have mercy on him, to call the Ummah to unite round the word of Tawhid [monotheism], to wage jihad against its enemies, to liberate its land, to restore its sovereignty, and to revive its Caliphate." – Ayman al Zawahiri i et lydopptak publisert i 2014.
To av utallige eksempler på uttalelser fra Zawahiri og bin Laden hvor de snakker om å gjenopprette kalifatet. Dette har alltid vært et velkjent og langsiktig mål for AQ.
Beklager, men det hjelper ikke særlig mye å bytte ut emirat med kalifat i "sitatene" dine når du argumenterer med en som forstår originalspråket.
Al-Jolani var intervjuet av al-Jazeera for ikke så lenge siden, og der gjorde han det krystallklart at målet ikke er kalifat. Ikke rart er det heller, for ingen (så vidt vi vet) av de øverst rangerende medlemmene tilhører banu Qureish.
Jeg sa for det første "jihadismen og islamismen", ikke "jihadistene". Hva Breitbart mener vet jeg ikke, da jeg ikke leser Breitbart. Men Sam Harris er ikke i noen direkte ideologisk kamp rettet mot jihadister. Harris har i denne sammenheng påpekt nødvendigheten av at deres ideologi blir tatt på alvor og ikke avfeid som retorisk innpakning av legitim politisk misnøye; at sekulære muslimer tar opp den ideologiske kampen ved å argumentere for alternative tolkninger av islam enn hva islamistene gjør; og at alle andre liberale mennesker støtter disse i sin antiislamistiske kamp. Hensikten er altså ikke å overbevise al-Baghdadi om at han er på ideologisk villspor, men å forhindre at andre kjøper møkka som god fisk og ender i samme båt. Om du vil ha eksempler på noen som faktisk er aktive i den ideologiske kampen mot islamismen, så kan jeg nevne Maajid Nawaz, Asra Nomani og Irshad Manji.
Sam Harris og Majid Nawaz de du nevner er rent uintellektuelle tullinger som tjener på uvitenheten og orientalismen rundt Islam. Når "tankesmien" til Nawaz foreslår å overvåke alle muslimer så er jeg ganske sikker på at han ikke "forhindrer" noen fra å ende i samme båt som al-Baghdadi.
Dessverre er tanken om at en "reformasjon" av Islam vil løse midtøstens problemer en ganske populær fantasi blant orientalister som genuint tror konfliktene som skapes av vestens invasjoner, statskupp og trening/sponsing av terrorgrupper skyldes kun religiøse motpoler som er uenig i teologisk tolkning. At al-Baghdadi bare våknet opp gretten i en tåkete dag og bestemte seg for å halshugge naboen for å ikke dekket kneene Jeg ville gjerne diskutere det objektivt ukorrekte argumentet om at al-Qaeda har blitt svakere, spar meg ellers for dette tullet, værsåsnill.
Å angripe Charlie Hebdo krever ikke en mektig, velorganisert terrorgruppe. Brumunddal Rakfisklag kunne gjort det samme. Alt det krever er våpen og vilje. Et angrep som 9/11 derimot, er det omtrent ingenting som tyder på at de hadde klart å dra i land igjen. At de har spredd seg til flere land, er dels oppurtunisme i områder preget av enormt kaos og dels at andre organisasjoner har sverget troskap til dem – hvor sistnevnte er en trend som nå kan se ut til å snu. Ikke at det i seg selv gjør det islamistiske problemet mindre, men nå diskuterer vi altså AQ spesielt.
Opportunisme utelukker ikke politisk makt, dessverre. Mens det at de ikke vil få til 9/11 igjen er en ren selvfølge, da internasjonale flyplass har blitt mye strengere. Jeg har aldri praktisert i hele midt liv, dog klarer de ikke å uttale navnet mitt så jeg må vel utsettes for "tilfeldig ransakning" hver gang jeg forlater landet. Heldigvis handler det ikke om rase da, siden de setter seg i kor og hyler det selv etter at sikh'er blir utsatt for islamofobi.
Syria var allerede da, som det har vært i flere tiår, proppfullt av islamister og jihadister som Syria aktivt støttet og etter 2003 anmodet til å dra over grensen til Irak for å kjempe mot USA. Mange av disse utnyttet demonstrasjonene og opptrådde destruktivt og voldelig – til Assads overraskelse, da han trodde støtten i det minste var delvis gjensidig. Men at Assad gikk til direkte militært angrep på fredelige demonstranter er hevet over enhver tvil, og er bekreftet av horder av sivile vitner, journalister og videobevis.
Dette er allerede etablert fakta, og ikke noe som strider imot det jeg har sagt. At Assad svarte på en morbid og voldelig måte utelukker ikke at demonstrasjonene ikke var fredelige.
Det er selvsagt tragisk om du har fått barndommen din frastjålet, men det endrer ikke fakta, og gjør ikke i seg selv krigen mer unødvendig eller alternativene bedre. Hvorvidt krigen kan rettferdiggjøres er helt uavhengig av din personlige barndom. At USA stoppet 1991-protestene, som var en folkelig protest mot Saddam under våpenhvilen i Gulfkrigen, er bare reinspikka tullprat. USA har mottatt kritikk for å ikke aktivt gå inn militært på demonstrantenes side – en kritikk de kanskje fortjener – men om du har det minste ønske om å fremstå det minste konsekvent, så bør du unngå å tråkke i den salaten der.
Nå vet jeg ikke hvordan jeg forsøkte å endre fakta, det at barndommen min var stjålet var jo kun et svar på lavmålet av et spørsmål om hvorfor jeg "klager mye", men jeg innser vel at du også bare kverulerer for billige passivaggressive angrep her.
La meg omformulere meg, USA gir befolkningen en gyllen sjanse til å frigjøre seg fra Saddam - dropper brosjyrer over hele sørlandet som fremmer populær revolusjon, forså står de rett ved mens han gasser opprørerne og ser på. "Våpenhvile", du liksom - for det hadde jo vært første gang USA strider mot internasjonal lovgivning mot Irak. De forsto kun at hvis de ble kvitt Saddam, så kommer Irak uunngåelig til å lene mot Iran. Det var kun når han truet med å forlate petrodollaren at det ble verdt å """"frigjøre""" befolkningen.
Det sagt, så er jo ikke dette i nærheten av å være et svar på spørsmålet. Så jeg prøver igjen: Gitt at verden var nøyaktig som den var da den syriske borgerkrigen nettopp hadde brutt ut – med regimestyrker som angriper alle som er mot dem, islamister og jihadister som søker å velte Assad til fordel for et teokrati, og selverklært sekulære grupper som åpent kritiserer og fordømmer både regimets tviholding på makten og islamistenes teokratiske agenda – og de vestlige makter bestemte seg for å la Mortbaz få bestemme hva de skal gjøre, hva ville du gjort?
Tror nok jeg hadde var for sjokkert over at denne hvitemannsbyrderetorikken ikke bare fortsatt brukes til å legitimere imperialisme, men også blir kjøpt av folk som har såpass god tilgang til informasjon at de bør vite bedre.
Du snakker om demokratisk autonomi, jeg snakker om personlig autonomi, noe som burde være gnistrende opplagt ut fra eksemplene.
Hvilket eksempler? Alt jeg leser her er flere forsøk på å unnskylde direkte imperialisme på lokalbefolkningen.
For øvrig: Grunnen til at landegrensene ikke eksisterte før vestlige land tegnet dem opp, var at områdene var innlemmet i det Osmanske imperialistiske prosjektet som kollapset etter første verdenskrig. Og jeg har vel forstått deg riktig om du er strengt imot imperialisme, så at imperiet ble oppdelt i nye, mindre områder kan vel ikke i seg selv være negativt. Mange andre aspekter av kolonitiden var selvsagt forferdelige, men i hvor lenge skal man kunne skylde på det? Hundre år? Hundre og femti? Fem hundre?
Hva er det du prøver å få fram her? Imperialisme er greit, fordi osmanerne drev med det også? Ikke nok med at britene lovet araberne kun en stat fra halvøya til Mosul og Iskander, men så måtte grensene bli tegnet med linjal som inluderer flere etniske og religiøse grupper i samme land?
Nei, jeg vet ikke hvor lenge man kan "skylde" på det, dessverre. Disse grensene fortsetter å skape problemer uavhengig om du anerkjenner det eller ikke. Dessverre vil det nok ta mer en ett århundre og bli kvitt dem også. Du fortsetter å fremme imperialisme på flere deler i denne overflødige kveruleringa, likevel lurer du på hvor lenge man skal "skylde" på det. En må virkelig lure på hvorfor en person skulle trenge såpass fjerne overbevisninger til å ikke legge merke til såpass ekstrem logisk inkonsistens.
Men det du lurer på er altså hvorfor ikke NATO går til krig mot alle verdens brutale diktatorer på en gang?
Selvsagt. Jeg går jo med på denne fantasien om Power Rangers i Washington. Jeg vet ikke om du ærlig talt bare leker dum for å kunne slippe unna med slike patetiske stråmenn, men du forstår vel at Saudi-Arabia har langt verre brudd på menneskerettigheter enn Irak? Et land der kvinner ikke kan forlate huset uten menn? Der folk blir halshogd for "magi"?
Ikke for å nevne det, men så vet vi sikkert at USA har dokumenter som beviser koblinger mellom banu Sauds khams til al-Qaeda - samme beskyldning som ble brukt for å invadere Saddam.
Bare at de visste at de løy, selvsagt.
Så da lurer jeg så jævlig, hvis målet er å redde dagen og leve lykkelig sammen, samt stoppe al-Qaeda - hvordan er Saudi-Arabia "en viktig alliert i kampen mot terror" mens Iraks befolkning må bli "frigjort"?
Og til slutt er det jo selvsagt slik at man helst ikke ønsker krig. Krig er et tidvis nødvendig onde, i den betydning at det er det minst forferdelige alternativet fra et humanitært eller sikkerhetsmessig perspektiv. Å gå til militært angrep på Saudi Arabia nå vil være meningsløst og hårreisende overilt. Det er mange kanaler for press mot regimet som burde uttømmes lenge før man kunne rettferdiggjort noe slik. Og de kanalene burde brukes i mye større grad enn de blir brukt i dag.
Helt enig. USA har tydeligvis hatt krig som siste løsning på alle sine problemer det siste århundret. Det er vel kanskje derfor USA bruker så lite penger på militæret sitt.
USA styres som en marionettedukke av Halliburtons ex-CEO på Halliburtons vegne? Var det Halliburton som dikterte og sto bak Irakresolusjonens flertall på 70% i representantenes hus og 77% i senatet også?
Jeg ser masse spørsmålstegn, men jeg håper virkelig du ikke venter spent på at jeg svarer slike stråmenn?
De visste at han hadde brukt det, og de anså ham og hans nærmeste offiserer som brutale skurker de ikke ønsket å ha noe nevneverdig samarbeid med. Men i det de oppdaget fra satelittbilder at iranske styrker var på kanten av et gjennombrudd langs den irakiske linjen, bestemte de seg for å hjelpe Saddam for å forhindre massiv spredning av iransk fundamentalisme og sovjetiske interesser. Hvorvidt de faktisk var helt klar over at kjemiske våpen garantert ville bli brukt i et motangrep er omdiskutert, men som jeg sier er det hevet over enhver tvil at de i det aller minste burde visst at sannsynligheten for dette var enorm, og derfor avstått fra å selge og gi Saddam såkalte "dual use"-produkter som har potensiale for å bli utviklet og brukt som kjemiske våpen – derunder miltbrannprøver og liknende som Irak hevdet de trengte for utvikling av vaksiner og andre medisinske formål. Men det er sannsynlig at USA visste at kjemiske våpen basert på amerikanske "dual use"-produkter ble brukt mens de ga støtte til Irak, og dette vil nok for alltid være en skam for USA.
Alt jeg leste her er et enormt rop som hyler "jeg vet ikke hva jeg snakker om." Saddam gjenopprustet seg etter 1975 eksklusivt fra Sovjetunionen, ikke nok med det men så visste amerikanerne dette da det er dokumentert at de spionerte på Sovjetisk teknologi gjennom Saddams kjøp. Men det er Iran, som anser kommunisme som ateistisk degenerasjon og "djevelen" i Khomeinis egne ord, som representerer sovjetisk interesse? Sovjet var strengt tatt på Saddam sin side på slutten av krigen. Værsåsnill å spar meg hvis den nye måten å drøye dette argumentet på er å finne opp egne fantasier om hva som skjedde.
Sist endret av Mortbaz; 24. august 2016 kl. 17:41.