Jeg har prøvd å tolke noe konkret og sikkert ut av disse setningene flere ganger, men klarer ikke. Fint om du kan prøve å ordlegge deg litt annerledes.

Angående hevn for bombing som motivasjon for AQ og IS, kan det være smart å løfte blikket litt. Det er ingen som opplever flere angrep fra AQ og IS enn lokalbefolkningen i Midtøsten. Når AQ og IS med overlegg bomber lokale markeder, skoler, sykehus, moskeer også videre, er det da rimelig å anta at motivasjonen er hevn for vestlig bombing? Og ville uansett en motivasjon grunnet i hevn for vestlig bombing nødvendigvis gjøre denne bombingen gal? (Var det galt å angripe nazistene fordi nazistene tok hevn for angrepene?)

Angående fattigdom og fortvilelse over manglende muligheter som grunnlag for radikalisering, er det verdt å merke seg at fattigdom og elendighet ikke er korrelert med det å begå terror. Hverken i eller utenfor Vesten.


Dette er litt ufullstendig og kan bidra til å propagere en direkte og vanlig misforståelse. USA ønsket å bidra til at Sovjet skulle tape krigen i Afghanistan, men kunne ikke gjøre dette åpenlyst, siden dette vil vært gull for det sovjetiske propagandaapparatet. De gikk derfor inn i et samarbeid med etterretningstjenesten i Pakistan (ISI), hvor Saudi Arabia også var involvert. USA skulle bidra med våpen og ressurser via en serie med tredjeparter, og et absolutt og ufravikelig krav fra ISI sin side var at ISI, og kun de, skulle bestemme hvordan disse våpnene og ressursene ble distribuert. De valgte da å gi dette til de mest ekstreme religiøse fundamentalistene de kunne finne. Etter Sovjet innså nederlaget og trakk seg tilbake, ble det utløst en voldsom borgerkrig. Ekstremistene til ISI klarte ikke å ta makten i landet, så ISI bokstavelig talt opprettet, i 1994 (fem år etter støtten fra USA hadde opphørt), en ny gruppe med like ekstreme islamister kjent som Taliban, som klarte å ta makten. Grunnen til at ISI ønsket at Afghanistan skulle styres av religiøse ekstremister var dels at de er religiøse ekstremister selv, og dels at de ønsket et mest mulig Indiafiendtlig styre.

Med en relativt vesentlig forskjell, riktignok. Europa hadde allerede sine grenser og folket sine nasjonale tilknytninger. Midtøsten og Nordafrika derimot, var én stor stat kjent som Det osmanske rike, og som kollapset under første verdenskrig, og det hadde ingen klare interne grenser fra før. Man kan derfor vanskelig snakke om å tegne opp grensene på nytt, men heller bare om å tegne opp grenser. Det kan godt tenkes at andre grenser ville gitt bedre resultater, men var det nødvendigvis helt opplagt på forhånd med den kunnskapen de hadde da? Og hvor lenge er det rimelig å skylde det kontinuerlige blodbadet på hvor grensene ligger? 20 år? 50? 100? 200? Om du i eksempelet ditt erstatter belgiere med italienere, bytter plass på tyskere og franskmenn og tillater flere offisielle språk, så har du mer eller mindre beskrevet Sveits, så en slik inndeling er åpenbart ikke i seg selv dømt til konflikt. Og Det osmanske rike hadde jo alle disse landene under ett styre, så enten må man påstå at det var like ille før grensene ble satt, eller så man påstå at gruppering av folk med forskjellige språk ikke i seg selv er problemet – og i begge tilfeller blir det vanskelig å skylde veldig mye på grensene satt etter første verdenskrig. Bruddlinjene i Midtøstens samfunn er nærmest identiske med religiøse skiller, og konfliktene er drevet i svært stor grad av religiøs tribalisme og teologiske uenigheter.