Mye kan sies om USA's motiver for krigføring, og om hvor lurt det er å fjerne en diktator uten noen god plan for hva som skal skje etterpå. Men det er misforstått og historieløst å si at dette er opphavet til islamisme og terror.

Islamisme er en politisk ideologi som jeg tror bunner mye i en lengsel etter fordums storhet eller noe. Mye til felles med andre anti-demokratiske "-ismer". Vestlig arroganse kan nok fungere som et argument i rekruttering, men det er ikke der islamisme stammer fra. Som andre har påpekt er moderate muslimer vel så viktige i fiendebildet som kristne og jøder.

Likeså kan god integrering være et verktøy for å hindre radikalisering av unge muslimer i Vesten, men islamistisk terror er ikke skapt at fortvilte og mistilpassede unge menn ikke får utløp for frustrasjonen sin på konstruktivt vis.

Jeg er med på at oppløsningen av et stabilt regime (om det er med eller uten vestens hjelp) legger veien åpen for at radikale islamistiske grupper får makt, da regimets opposisjon ofte ikke har så mye mer til felles enn nettopp hatet mot regimet. Men det er ikke invasjonen som skaper de islamistiske strømningene, de får bare muligheten til å utnytte kaoset i etterkant.

Slik sett kan man godt argumentere for at USA (og oss allierte) bør blande oss mindre, men det er en vei derfra til å mene at islamisme er en mer eller mindre forståelig respons på vår politikk.

Det er også viktig å huske at man lett får kritikk for å gripe for mye inn. Det finnes eksempler på konflikter der vi definitivt burde grepet inn og hindret overgrep og mennekerettsbrudd, men fant det mer bekvemt å la være. Slike unnlatelsessynder er det lettere å komme unna med.