OBS: Jeg stokket litt om på rekkefølgen til utsagenen dine, men jeg tror ikke jeg feilrepresenter noe av den grunn. Beklager hvis det har skjedd.
Her er jeg ikke enig av minst tre årsaker.
For det første: Domstolkontroll har kun ett formål, og det er å avgjøre om politiet handler innenfor lovens rammer eller ikke. Problemet i denne saken er at lovens nye rammer etter mitt syn er for vide, ikke at politiet systematisk bryter de. Når loven er umoralsk er dommerens avgjørelser irrelevante.
For det andre: Skjellig grunn til mistanke er etter mitt syn et svært problematisk kriterum. I all hovedsak koker det ned til at det er latterlig lett å misbruke, noe som har skjedd - og skjer - rutinemessig. Det er det flere grunner til. Det skal være sannsynlighetsovervekt for at overvåkede har begått et konkret lovbrudd. Vel, hva er et konkret lovbrudd? Hvis man finner et lik i Akerselva med en nagle i panna, så greit - der har du et konkret lovbrudd. Men hva med planlegging av lovbrudd? Bistand til lovbrudd? Bistand til planlegging? I kampen mot terrorisme har det oppstått et pletora av forbrytelser som er alt annet enn spesifikke. Når er det aktuelle lovbruddet jeg mistenkes for et konkret lovbrudd? Jeg påstår at i antiterrorismens navn, så svært mange ellers uskyldige forhold få heller dystre konnotasjoner. Grensa mellom ville spekulasjoner og konkrete forhold viskes ut. Skal jeg bare på ferie til Tyrkia? Eller planlegger jeg å snike meg over grensa til Syria og slå følge med IS? Og hva med sannsynlighetsovervekt? Hvordan skal du i det hele tatt vurdere sanssynligheter objektivt når ikke en gang det aktuelle forholdet er klart? I eksempelet med mine ferieplaner til Tyrkia, er det sannsynlighetsovervekt hvis jeg er åpent medlem av profetens ummah? Ja, trolig. Men er det også sannsynlighetsovervekt hvis jeg er praktiserende muslim? Hva om jeg holder mine religiøse overbevisninger privat, er det da på sin plass å overvåke meg slik at dette blir avklart slik at man kan vurdere om jeg skal overvåkes for mine planer om å dra til Tyrkia? For å sitere den infame kardinal Richelieu: "Qu'on me donne six lignes écrites de la main du plus honnête homme, j'y trouverai de quoi le faire pendre." Hvis en politibetjent vil finne skjellig grunn til mistanke, så finner de det. Å tro noe annet er naivt. Videre så er jo visse forbrytelser så alvorlige at bare mistanken kan være ødeleggende nok! Jeg påstår at dersom noen av de blåkledde fattet mistanke om terrorplanlegging hos meg, så hadde de allerede hatt skjellig grunn til mistanke på kjøpet, fordi "ingen røyk uten ild" osv. Dette er latterlig sirkulært, men det stopper ingen. Spesielt når både politifolk og politikere sverger til doktrinen om at den som intet har å skjule heller intet har å frykte. Slik jeg ser det har 'skjellig grunn til mistanke' blitt devaluert til 'mistanke eksisterer'. Kriteriet er således verdiløst.
For det tredje: Jeg påstår at erosjonen av våre borgerrettigheter er mer alvorlig enn de fleste forbrytelsene man søker å avdekke med disse metodene. Selve forholdsmessigheten i norsk overvåkningspolitikk forsvant etter mitt syn lenge før mine foreldre møtte hverandre og det har ikke akkurat gått riktig vei siden den tid. Det er mye som ville gjort politiets jobb lettere. Men samfunnets mål er ikke å gjøre politiets jobb lettest mulig. Personlig mener jeg vi burde gjøre politiets jobb adskillig vanskeligere enn den er i dag. De har hatt for frie tøyler for lenge og det har gått ut over vår frihet. Hvis prisen vi må betale for det er mer kriminalitet, så er den prisen kanskje verdt å betale. Dette blir imidlertid et verdispørsmål hvor jeg har full forståelse for at andre trekker andre grenser enn meg.

Det du sier om vanskene ved å overta en datamaskin er selvsagt korrekt, men jeg påstår fremdeles at forholdet mellom innsats og alvorsgrad er sterkt forskjøvet. Noen ting å ha i mente: Hvor vanskelig det er å gjøre med et tastetrykk avhenger av hvordan kjente og ukjente sikkerhetshull håndteres. Dette varierer med tid. Videre, har du én enhet kan du ofte lage kvalm på flere. Det er lettere å få tak i en datamaskin enn en telefon. Har du overtatt telefonen har du i prinsippet installert mikrofon, kamera og GPS på offeret. Det ville være veldig vanskelig å gjøre for femten år siden. Videre vil jeg tro det er lettere å få aksept av en domstol for å overta en telefon (loven sier jo rett ut at det er kosher) enn å installere en mikrofon i klærne til noen. Dette til tross for at sistnevnte inngrep er mindre alvorlig.

Dersom du kunne koke i hop et sceanrio som var så ekstremt, så kan jeg glatt kontre med at i de få ekstreme tilfellene kunne en politimann (og hvem som helst annen, for den saks skyld) gjøre akkurat hva pokker de mente var nødvendig og så heller rettferdiggjøre det med bruk av nødrett når saken kom for retten. Og om det ikke skulle føre frem, så heck - noen ganger er det faktisk helt greit å risikere både friheten og livet for å gjøre det som er rett. Det er fullt mulig å konstruere situasjoner som er så ekstreme at intet lovverk kunne tatt høyde for de. Jeg mistenker imidlertid at du sikter til situasjoner som bare er litt ekstreme - så ekstreme at politiet må kunne gjøre X, men ikke så ekstreme at de er helt fjerne for lovgivers mulighet til å ta høyde for de. Men her må du nesten komme med noen eksempler. I mellomtiden vil jeg bare slå meg til ro med at å lovfeste muligheten for bruk av et maktmiddel er ekvivalent med oppfordre til bruken av det.

Punkt to er jo udiskutabelt korrekt i det politiske klimaet som råder akkurat nå, men mangel på pragmatisme er neppe like alvorlig som totalt fravær av etisk dømmekraft. Men hvordan kan du si det samme om punkt 1? Hvorfor kan et ikke eksistere ekstraordinære situasjoner der tortur er det eneste riktige? Er det ikke "helt kritisk å være bevisst på at grensen for hva politiet kan gjøre, også er grensen for hva de ikke kan gjøre under noen som helst omstendighet"? Nå kan man hevde at tortur er et enda mer alvorlig virkemiddel som ville kreve høyere krav og alt det der, men hvis lovverkets rammer og domstolkontroll er nok for å fullstendig tilintetgjøre individedts rett til privatliv, så ser jeg faktisk ikke hvorfor nevnte sikkerhetsmekanismer ikke kan benyttes for de andre punktene i menneskerettighetserklæringen. Det finnes grader av overvåkning og det finnes grader av tortur. Personlig hadde jeg ansett en kort runde med noe som ikke ga altfor mye varige mèn som langt mindre ille enn total overvåkning resten av livet. Likevel har den typen overvåkning skjedd i ganske stor grad opp gjennom årene. Tilsvarende ville jeg ansett en overvåket telefonsamtale eller tre som mindre ille enn å bli utsatt for skafisme. Det er ikke helt fjernt å sammenligne disse virkemidlene. OBS: Nå mener jeg ingenlude å rettferdiggjøre tortur her, jeg ser bare ikke hvordan din argumentasjon kategorisk kan utelukke det ene, men ikke det andre.

Hvis du vil ta diskusjonen opp et hakk på den prinsippielle stigen vil jeg heller ta den enda et hakk opp: Hvilke rettigheter vi som borgere skal ha i et samfunn og hva myndighetens rolle skal være? Og dette diskuteres jo. Akkurat som man diskuterer hvordan terrorlovene bør være og hvor grensene for politiets makbruk skal gå. Men parallelt med dette dukker det opp nye teknologier som gir nye problemstillinger. Det blir helt galt å bare gi dem rett til å bruke alle nye midler som dukker opp mens vi avventer en prinsippiell avgjørelse, når disse nye midlene innfører de nye prinsippiele problemene i utgangspunktet. Ett av disse, som du fortsatt ikke har besvart, er dette med skillet mellom private tanker og budskap som overleveres andre. Dataavlesning åpner for å gi politiet ekvialent tilgang til budskap som kommuniseres til andre og budskap som aldri er tiltenkt andres øyne. Det er et viktig prinsippspørsmål som i all hovedsak gjør seg gjeldende på grunn av ny teknologi. Men du kan ikke da bruke ny teknologi som begrunnelse for tiltaket. Det blir sirkulært.

I all hovedsak synes jeg argumentasjonen din bærer preg av at du anser politi, dommere og myndigheter som velinformerte, ærlige og rasjonelle aktører som prøver å handle i tråd med felleskapets beste - og klarer det. Jeg er dessverre ikke overbevist om noe av dette.