Det er et viktig poeng du kommer med. Men jeg synes ikke tankegangen til frtoretang kan avskrives så trivielt heller, for det er et ubestridelig faktum at politiet alltid ønsker seg stadig videre fullmakter og nye maktmidler de kan bruke. Og de har alltid de beste intensjoner, og de kan alltid argumentere for hvorfor akkurat dette ene lille skrittet er nødvendig og forholdsmessig.

Imidlertid glemmes det ofte at verdien av privatliv er vanskelig å konkretisere. Eller, det er selvsagt ikke noe problem å vise at en stor grad av privatliv er essensielt for et fungerende samfunn, akkurat som ytrings-, forsamlings og religionsfrihet og alle de andre borgerrettighetene vi tar for gitt - det enkleste er vel bare å fastslå at absolutt alle samfunn vi anser som demokratiske har slike rettigheter på plass. Men det er jo heller ikke slik at privatlivet opphører bare fordi politiet får seg enda et nytt maktmiddel som de kan bruke enda litt oftere. Jeg får mindre privatliv, men bare litt. Og akkurat hvor mye mindre? Det er i grunn vanskelig å svare på. Jeg liker ikke at politiet får tilgang til dataavlesning, men jeg kan ikke tallfeste nøyaktig hvor mye mer ufri jeg føler meg. Politiet på sin side kan derimot alltids komme med mer eller mindre saklige tall på hvor mange flere forbrytere de vil hekte. Da er det lett å konkludere med at i akkurat dette ene, spesifikke tilfellet, så er det riktig å gi politiet det de ber om. Men når trenden over lang tid er at vi pleier å konkludere på den måten, så er også trenden at vi beveger oss i en bestemt retning. Og den retningen er ikke vekk fra dystopien! Personlig mener jeg at vi har gått for langt i den retningen for lenge siden. Ergo er alle nye små skritt alltid uproporsjonale sålenge de går i den retningen.

Jeg synes du tar litt vel hardt i. Det er litt som erosjon. Det tar tid. Det er vanskelig å se effekten fra et øyeblikk til det neste. Men konsekvensene kan være dramatiske. Erosjon kan flytte fjell - helt bokstavelig. Det er ikke urimelig å være bekymret for langtidseffektene av myndighetenes overvåkningskåthet. Det er selvsagt tåpelig å kaste ut et worst case-scenario i en debatt på den måten. Men husk at en del av disse tingene er ikke engang formalisert. F.eks har styrken i kreve en rettslig kjennelse før ymse inngrep nærmest falt helt vekk da dette i disse dager kun er som en formalitet å regne - en formalitet de trivielt kan omgå når de føler for det. Det er erosjon av privatliv og rettsikkerhet i praksis, men jeg kan ikke gi deg noe konkret årstall for når jeg mener at det bikka over til å bli utilnbørlig.

Jeg synes det blir galt å tilsynelatende avvise hele problemstillingen bare fordi den er keitete formulert. Greit at Norge ikke kommer til å bli et gigantisk fengsel med det første. Men det er ikke greit at vår frihet stadig undergraves av maktkåte formyndermennesker heller.

Mener jeg.